Karin Fossum: Drepende drage. Angrende hund. (Roman/Krim)

Dette ble en dyster og nitrist fortelling. Ble helt slått ut. Det handler om journalisten Aksel, som jobber i lokalavisa. Han har en søster, Ellinor, som flykter fra virkeligheten via dop og rusmidler, og moren, som er 80 år og bor alene.  Alt tyder på at de to søsknene har hatt en trist og kald oppvekst, noe som nok har ført til at de begge er asosiale og ensomme. De bruker tida sammen til å minnes elendigheta. Han ligner mye på sin far, som døde for lenge siden. Dette gjør ham voldsomt forstyrret i perioder. Og Ellinor ligner moren, noe som fører til at hun har lagt om ganglaget på et merkelig vis, for hun klarer ikke tanken på å ligne henne. 

Aksel besøker moren en gang iblant, for å hjelpe henne med innkjøp, vedhogging og forefallende arbeid. Disse møtene er fylt av kulde og vantrivsel, men han klarer ikke å løsrive seg, og møter opp når det er forventet av ham. Ellinor har ikke vært hjemme på flere år. 

Det ulmer noe ondt under det hele. Etter hvert ønsker de begge at moren skal bli borte. 

På nabogården, der de to ofte var når de var små barn, for her fikk de oppmersomhet og omtanke, har bonden leid inn fire polakker. Aksel legger merke til samholdet mellom karene, og lager fantasier om livet deres, Men en dag får de høre at alle fire er døde av kullosforgiftning, noe Aksel reagerer sterkt på. Han skriver en gripende artikkel om de fire og familien i Polen som sitter i sorg.

Som sagt, dette er en tung, psykologisk roman om to forskrudde individer, med en tøff barndom. Men etter hvert begynner jeg å tenke at det kanskje ikke bare er barndommen som har gjort Aksel og Ellinor til de personene de er i dag. Var barndommen bare svart? Fikk de aldri noen form for trygghet og tilhørighet? Hvorfor grep ingen i tilfelle inn? Hvem er egentlig Iris, den gamle moren? 

Etterforskeren i boka, Eddie Feber, kommer inn i bildet helt til slutt i boka. Det er kanskje han som skal bli den nye Konrad Sejer? Han er en trygg og humørfylt mann med åtte barn. Han er rake motsetningen til Sejer, noe som kan bli et ineterssant bekjentskap etter hvert.

Jeg likte denne boka, ikke minst fordi den fikk igang så mange tanker og refleksjoner over familieforhold, oppvekst, ensomhet og påvirkningskraft. En psykologisk roman som sitter inne i hodet mitt etter at den ble lest ferdig.

Cappelen Damm
2021
240 sider
Lånt på biblioteket