«En sensommerkveld i 1873 løp Bertha Torgersen over den nye brua fra fastlandet til øya på den andre siden av sundet. Hittil var det ingenting ved Berthas tilværelse som skilte seg vesentlig fra andre barneliv i Haugesund.»
Dette er en fortellingen om Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, ofte kalt mannedamene. De er to målbevisste damer, som finner hverandre. På den tiden de levde, slutten av 1800-tallet og første del av 1900, skulle kvinnene sikre seg via ekteskapet. Men begge var lite opptatt av menn, og mer av forretninger. Det var stor aktivitet innefor kobberutvinning ved gruvedrift ved Visnes, der de etablerte en manufakturforretning. Senere flyttet de til Haugesund der de i tillegg til forretningen startet med eget rederi. Dette rederiet var oppegående helt fram til midten av 1900-tallet.
De to damene kledde seg i herreklær, og stakk seg ut med sin dyktighet og pågåenhet i et mannsdominert miljø. De levde sammen, men de måtte skjule følelser de hadde for hverandre for utenomverden, da dette var et ikke-tema. Jeg syns Enger har klart å få fram de to damene slik at vi lever med dem og kjenner at de er ekte. Særlig liker jeg hvordan Bertha framstår. Sterk og sjølsikker i valget på sin egen vei, men også savnet etter barn og vanlig familieliv. Og bekymringene for mannskapet på båtene de eier, i krig og uvær. Her er fakta og visjon mikset slik at det er blitt en lettlest roman om to sterke pionerer i Norge.
2021
297 sider
Lånt på biblioteket
Denne står jeg på venteliste for å lese, gleder meg. NB: må skryte litt på fredag ble 6 av mine:Hommage smykker innkjøpt av Innlandet Fylkeskommune. Jett om jeg var lykkelig. Jeg har blitt innkjøpt flere ganger før, men ikke med et så stort antall på en gang.Litt av en julepresang ;)
SvarSlett