lørdag 27. februar 2021

Oppsummering februar 2021

Februar startet med isende kulde, blå himmel og sol, dag etter dag. Trass i en vanskelig tid, klarte jeg å komme meg ut i det vakre været hver dag.  Nå mot slutten av måneden har mildværet tatt over, og det har vært isete og glatt, men vårlig! Nå føler jeg at det har vært nok vinter, men vet at det kan komme både snø og kulde enda. Bøkene har vært gode å ha i februar, som alltid. Og nå har vi kommet godt  med bokbloggerprisen! Skal bli fint å gjenlese og lese et par bøker jeg ikke hadde på min nomineringsliste. (Oppdaget at jeg hadde lest for lite ungdomsbøker dette året.).  

 Norske bøker

Ingebjørg Berg Dahl: Rasende binne 2020 (Roman)

Torborg Nerdreaas: De varme hendene 1952 (Roman - Bokhyllelesing februar)

Jan-Erik Vik: En grav å gå til 2020 (Krim)

Tove Nilsen: Den eneste broren 2020 (Roman)

Lars Mytting: Hekneveven 2020 (Roman)

Alf Walgermo: Bibelens kvinner 2020 (Sakprosa)

Svein Nyhus: Steder å tisse. 2021 (Billedbok for små barn)

Ingar Johnsrud: Gudmoren 2020 (Krim) 


Utenlandske bøker:

Romy Hausmann: Elskede barn 2021 (Svensk krim)

Alex Schulman: Overleverne 2021 (Tysk roman)

Åsa Linderborg: Året med tretten måneder 2020 (Svensk sakprosa. Dagbok )

Johanna Mo: Nattsangeren 2020 (Svensk krim)

Monica Fagerholm: Hvem drepte Bambi? 2021 (Svensk roman)


Andre kulturelle aktiviteter:  

Alt for lite av slike, mest på grunn av koronaen.

Mn glad for at jeg fikk med meg Peer Gynt med Riksteateret. i Oppdal kulturhus. Utsatt forestilling. Baasmo Christiansen som Peer Gynt. En stor opplevelse. 

Fortsetter å se TV-serier nå og da. Har akkurat avsluttet 1.sesong av Daughter from another mother" på Netflix, og begynt å på "High Seas" på samme kanal.  Ser "Lykkvika" på Viaplay, og "Fortell meg hvem eg er" på NRK . Gleder meg til 2.sesong av Exit, som kommer første uka i mars. 

Og så har jeg fulgt  VM i skiskyting, der barnebarnet til en god venninne tok medalje etter medalje. (Sturla Holm Lægreid.) Hyler litt ekstra når det er kjentfolk.



fredag 26. februar 2021

Monika Fagerholm: Hvem drepte bambi? (Roman)



"Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt.
Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass. På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret, Sascha Anckar, gjør det ikke."


Handlingen er lagt til et lite samfunn, der alle kjenner alle. Gusten Grippe, bokas hovedperson og forteller, er sønn av en kjent operasanger, Angela Grippe, som farter mellom de store scenene i Europa. Gusten er plassert hos Annelise og Abbe Häggert, som har sønnen Nathan, mens moren er borte. Familien Häggert er velstående, og har stor luksusvilla, der Nathan styrer livet sitt i kjelleren, med musikk og rus. Gusten har planer om å bli skuespiller. Men så skjer noe som snur alle planer for framtida. I Nathans kjellerleilighet skjer en voldtekt, der Gusten, Nathan og to andre gutter begår grovt overgrep mot Nathans kjæreste, Sacha, som nettopp har slått opp med ham. 

I første omgang blir ikke voldtekten anmeldt, og familiene prøver å dekke over for å unngå riper i lakken. Nathans mor er på vei oppover på klatrestigen, og den berømte operadivaen må ikke forstyrres. Det er andre måter å rydde opp i saka på. Men Gusten klarer ikke å leve med dette, og går til politiet. Under rettssaken forblir Sascha taus, og det ender med at bare Nathan får straff. 

Men Gusten blir aldri kvitt skam og skyld over det som hendte. Han er uten ambisjoner, giddesløs og uten mål. Han har hatt et forhold til en jente, Emmy, men nå har hun forlatt ham. Han holder stadig sammen med venninnen og sex-partneren, Saga-lill.  Når Cosmo, en av ungdomskameratene, vil lage film om hendelsen, med tittelen "Hvem drepte bambi?", rulles historien fram igjen.

En roman med et sterkt innhold. Her møter vi kjærlige mødre, med store drømmer og manglende bakkekontakt. Vi leser om overklassens samhold og makt. Her er svart humor og bitter ironi.  Og til slutt går familier til grunne.

Monika Fagerholm skriver ikke enkelt, da det er stadige innsmett og paranteser, og til tider så mange tilbakeblikk og assosiasjoner, at en leser kan gå vill. Men samtidig er denne måten å skrive på fascinerende og suggererende, og krever aktivt tankearbeid av leseren.  

Fagerholm fikk Nordens litteraturpris for boka i 2020.

Oktober
2021
259 sider
Oversatt av Kyrre Haugen Bakke
Lånt på biblioteket

onsdag 24. februar 2021

Ingar Johnsrud: Gudmoren (Krim)

 


"Alt hun ønsket seg, var et helt vanlig liv. Alt hun fikk, var hevn. Det henger en mann fra en bjelke i ei koie i nærheten av ei nedlagt gullgruve. Den døde heter Ringo, og det har gått tjuefem år siden datteren hans, Stella, sverget at hun aldri ville se ham igjen. Stella må reise den lange veien hjem for å begrave mannen hun foraktet."

Stella er nettopp løslatt etter et par år bak murene. Hun var dømt for besittelse av narkotika, og vet at hun vil bli krevd for pengene hun satt inne med ved fengslingen. Ingen "kjære mor" innenfor dette miljøet. Nå er hun på vei til begravelsen av sin far, alkoholikeren og bråkmakeren  Ringo, som nettopp har hengte seg i vestlandsbygda Vike. Men han har etterlatt seg en arv, som Stella trenger når hun skal betale narkohaiene gjelda si. 

I Vike møter hun igjen de hun forlot som attenåring, og ikke ønsket å møte igjen. Gudmoren, den rike godseieren Esther Wiike, og sønnen Salomon, som hun svermet sammen i sin ungdom. Presten Gudbrand, lensmannen Leif, og den nye lensmannsbetjenten Tobias.  Venninnen Diana dukker også opp. Et allsidig persongalleri som får betydning for letingen etter farens arv, noe som avslører gamle hemmeligheter. Bygda er tilsynelatende som før, men under overflata lurer overraskelser. 

Jeg klarte ikke helt å bli engasjert i denne historien, sjøl om den ble spennende etter hvert. Forfatteren skriver godt, og språket flyter lett. Men ikke helt min krim, kjenner jeg. 

bjornebok,tinesundal,ibokhylla har lest boka og likte den bedre enn meg.

Aschehoug
2020
337 sider
Lånt på biblioteket

mandag 22. februar 2021

Svein Nyhus: Steder å tisse (Billedbok for barn)

 

Den lille jeg-fortelleren er gutt. Han har sluttet med bleier, han står og tisser. Som pappa. Den gjennomillustrerte boka forteller om hvor han kan tisse, hvem som tisser, dyr og mennesker. Men han lurer også på om fluer, edderkopper og fugler tisser. Og hva med flaggermus og spøkelser? 

Tissingen blir til en liten pause i lek og andre aktiviteter. Hver gang han tisser tenker han. Filosoferer over hverdagen, verden rundt han. 

"En gang tissa jeg på

 snøen.

Snøen var kald.

Men tisset var varmt.

Det ble gult.

Så ble det et hull

ned til bakken.

Der var det svart."





En bok som passer for barn fra treårsalderen. Forfatteren har illustrert boka, i fargene gult og blått. (Tissen og gutten?)  Rike, fine tegninger. En artig liten bok.



Gyldendal
2021
Leseeksemplar fra forlaget

søndag 21. februar 2021

Lars Mytting: Hekneveven (Roman)


Dette er en bok som fortsetter etter  Søsterklokkene (2018), men kan fint leses uavhengig av den. Vi er kommet til begynnelsen av 1900-tallet, og presten Kai Schweigaard nages av historien der søsterklokkene  ble skilt fra hverandre, og to liv gikk tapt.  Den ene klokken forsvant i  Løsnesvatnet, den andre havnet i Dresden i Tyskland, dit den gamle stavkirka i Butangen ble flyttet. Astrid Hekne var Kais store kjærlighet, og da hun døde mistet han livsgnisten. Astrid etterlot seg en gutt, Jehans, mens tvillingbroren døde. Guttenes far var den tyske Gerhard Schønauer. Presten lovet Astrid å ta vare på gutten, og se til at han fikk en  god oppdragelse på Hekne. 

Men  Jehans Hekne ble ikke godtatt av Heknefolka, og vokser opp på en husmannsplass under gården. Han er nå voksen, og er blitt en stri og egenrådig ung mann, som presten ikke har klart å styre. 

Schweigaards store besettelse har vært å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som de to sammenvokste Heknetvillingene lagde på 1600-tallet, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er mest opptatt av jakt, og en dag klarer han å felle en stor reinsbukk, men han møter også en ung britisk sportsskytter, som skjøt på samme bukk. Dette møtet fører til endringer i livet til Jehans. 

Hekneveven er en fengende fortelling om Norge i ei tid der nyvinninger skjer og den industrielle utbygginga kommer til bygdene. Men det er stor forskjell i levestandard, og mange sliter på den gamle måten for å få endene til å møtes. 

Mye historie er flettet inn i handlingen, vi leser om skottetoget som vandret gjennom Gudbrandsdalen på 1600, der oberst Sinclair falt ved Kringen, vi møter godseier fra England med eiendommer i Ceylon.  Her møter vi mennesker som blir så autentiske og ekte at du føler med dem i tykt og tynt. En fascinerende fortelling om drømmer, kjærlighet, heftig lidenskap og død. Og gamle segner og myter. Velskrevet som de andre bøkene Mytting har skrevet. Kan bare anbefales. 


Gyldendal
2020
474 sider
Lånt på biblioteket