"Cecilie Olin kommer aldri hjem etter en tur på byen. To dager senere blir hun funnet kvalt. Kroppen er mishandlet. Den massive volden er påført post mortem og gir inntrykk av å være personlig. Ektemannen kommer snart på etterforskernes radar, men så blir en ny kvinne meldt savnet. Magnus Torp er sendt fra Kripos for å bistå det lokale politiet. Han følger spor som til slutt skal ta ham over 20 år tilbake i tid, til et uoppklart drap 60 mil unna. Samtidig forsøker han å dra sin tidligere kollega Anton Brekke opp fra dypet. Anton har mistet jobben i politiet, og tror ikke det er mulig å komme nærmere bunnen."
Jeg ble totalt fanget i denne kriminalromanen, den åttende om Anton Brekke. Jeg har fulgt forfatteren fra første bok, og syns dette blir bedre og bedre. Antor Brekke har mistet jobben i politiet, og har latt seg nærmest gå til grunne. Nå arbeider han på en psykiatrisk institusjon som miljøarbeider. Han har fått god kontakt med tenåringsjenta Nora, som han for første gang på lang tid klarer å åpne seg for. Men når han tar en tur Gøteborg for å spille, nettopp den skavanken som førte til at han måtte slutte i jobben, skjer noe som får han til å vende hurtig hjem.
En skikkelig mørk roman som veksler mellom en gammel sak og nåtid. Mye er knyttet til vakre Volda på Sunnmøre. Vi er der i 1999, der vi møter Rebekka fra Mandal og en kjæreste hun ikke ønsker å fortelle andre om, ikke en gang sin beste venninne, Trine. Så blir Rebekka brutalt myrdet, og en stygg sak blir stående uoppklart. Over tyve år senere blir Cecilie Olin drept, og Kriposetterforsker Magnus Torp, som før var Anton Brekkes venn og kollega, får saka på bordet. Det viser seg at drapet på Cecilie nærmest er en kopi av det uoppklarte drapet i Volda, brutaliteten og raseriet bak er det samme.
Artig å høre at Ringmannen holdt deg våken, takk for lenke, som du vet likte jeg denne veldig godt :)
SvarSlett