«Hver gang jeg har begynt å skrive en ny bok, har jeg tenkt at den skal handle om fotografiet A tok av meg i januar 1983, jeg har villet skrive om tiden før det ble tatt, dagene i Paris, og tiden etter, men så skrev jeg meg inn i andre fortellinger i stedet. Jeg blir kvalm av å tenke på historien om bildet, det er en dritthistorie som jeg har forkastet tusen og en ganger av tusen og en grunner.»
Linn Ullmann legger ikke skjul på at historien er hennes personlige beretning. Det starter med en invitasjon til Paris. Halvannet år etter at hun er konfirmert i New York. Han som inviterer er en kjent motefotograf, A, som frister med bilder i Vogue og innpass i moteverdenen. Moren sier nei, ikke reis. Men jenta reiser, og møter en verden der halvgamle menn behandler unge, magre jenter som "a piece of sex". Tilfeldigheter og naiv tenkning fører til at hun havner i A`s leilighet. Hos en mann som er tretti år eldre enn henne. Hun står der midt på natta, i sin blå kåpe og røde lue. En liten, engstelig jente som ikke husker navnet på hotellet der hun skal bo.
Flere år senere kommer hendingene tilbake. Hun sliter med det hun kaller "situasjoner", der kroppen reagerer med skjelvinger, angst, vegringer og lammelser. Hva skjedde egentlig i Paris? Er minnene relle, er det slik at en klarer å huske alt riktig? Hun tenker at hvis hun klare å minnes alt, blir hun kvitt det som plager henne, psykisk og fysisk.
Forfatteren bor på Torshov i Oslo sammen med mann og barn. Hun prøver å skrive om det som skjedde, men sliter med erindringene. Hun sliter med å stå opp fra senga og trenger psykologhjelp. En skyggesøster som ofte er tilstede forstyrrer henne.
Jeg har nettopp lest Vanessa Springoras egne memoarer i boka Samtykket. Den handler om hennes "forhold" til en eldre forfatter, et seksuelt maktforhold som ble godtatt. Og jeg har nettopp lest Camilla Kouchners "Den store familien", der misbruk i nær familie ble betegnet som seksuell frihet. Linn Ullmanns bok ble for meg en naturlig fortsettelse av disse to. Først nå, etter at metoo-bevegelsen har avdekt store maktovergrep innenfor alle kategorier mennesker, kommer disse historien fram i dagen. Men fortsatt finnes mange menn som ikke klarer å se seg selv i dette.
Dette er en brutal bok om makt og overgrep. Litterært syns jeg boka er interessant og spennende. Jeg syns Linn Ullmann klarer å få fram kampen for å minnes, og tankene om hva som er virkelighet og forestilling på en gripende måte. En indre kamp som er svært godt beskrevet.
Andre har lest boka, blant anna Tine, Anita og Ingun, men jeg klarer ikke å linke, da det er en feil på bloggsiden min i dag.
Forlaget Oktober
2021
254 sider
Julegave
Ser at vi likte boka like godt, jeg likte hvordan hun drodlet seg fram til å fortelle. Den var ærlig og fin.
SvarSlettFlott skrevet Åslaug, spennende sammenligning med de andre bøkene. Det er gøy hvordan litteraturen driver oss videre, innen samme tema. Som du vet, likte jeg også denne veldig godt :)
SvarSlettNå er det mandag, ha en fin uke Åslaug!