Handlingen er lagt til Latvias tid som Sovjetrepublikk, der folket måtte underlegge seg strenge lover og regler. En svært aktuell bok i dag, der vil følger den ubarmhjertige krigen i Ukraina.
Her møter vi en fertilitetslege som sliter med å innfinne seg regimets regler og påbud. Hun har oppplevd å miste sin far, da han ble deportert og kom senere tilbake som psykisk skadet og kapitulerer for samtiden. Hun har lært seg å spille to roller, hykle seg gjennom Sovjetunionens flaggborger og demonstrasjoner. Hun gjør det bra på skolen og blir hardtarbeidende fødselslege. Hun får en datter etter et kort møte med en mann, og datteren vokser delvis opp hos besteforeldrene. Som nyfødt fikk hun ikke morsmelk, da moren ble borte noen dager, ingen visste hvor og hvorfor. Senere har datteren sterke aversjoner mot melk. Allerede som lita jente må hun ofte ta ansvaret for den følsomme moren, som aldri kjenner seg fri. Et mor - barn forhold fylt av kjærlighet, men likevel er de svært langt fra hverandre.
Vekselvis forteller de to latviske kvinnene om et liv i Sovjetunionens skygge. Vanskelige familieforhold blir beskrevet på en troverdig og realistisk måte. Følelsene til både mor og datter griper deg, og jeg føler med begge i deres forsøk på å nå fram til hverandre.
Med bakgrunn i det autoritære regimet og alle restriksjoner, med begrensninger og dermed avmakt, klarer forfatteren å gi oss et levende bilde av hvordan det var å leve bak jernteppet. Hvordan en innfinner seg i dagliglivet til reglene som er der, og undergraver lengeslen mot friheten. En stund. Men for noen blir dette umulig å leve med.
En bok som jeg ble både rørt over og glad i, men også trist og nedstemt over. Anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar