Lucy har reist fra Karibia og egen familie for å bli au pair. I New York finner Lucy først og
fremst ut hva hun ikke vil bli, hvem hun ikke vil være. Året hos vertsfamilien får henne
til å betrakte sin egen oppvekst og bakgrunn, så vel som livet til vertsfamilien med
like kritiske blikk."
Jamaica Kincaid blir stadig oftere nevnt som kandidat til nobelprisen i litteratur. Hun ble født som Elaine Potter Richardson og vokste opp på Antigua og dro selv som 16-åring til USA for å bli barnepike.Hun skriver ofte selvbiografisk. Hun brøt kontakten med familien og reiste ikke tilbake før etter 20 år. I USA studerte hun ved Harvard og var gjennom mange år fast spaltist i The New Yorker.
Lucy er 19 år og drar fra en liten karibisk øy til New York for å jobbe som au pair. Hun er eldse i barneflokken på fire. og hun har aldri vært ute av landsbyen før.
Hun arbeider for Mariah og Lewis og deres fire små jenter. Mariah er velmenende men naiv. Mariah er opptatt av å redde verden, hun er imot at matjord skal brukes til husbygging og dyr som er utrydningstruet, uten å tenke over egne goder og ødeleggelser i verden rundt seg. Lucy har erfaringer som gjør henne kritisk til det besteborgerlige tenkesettet. Hun ser at maktforhold er skeive, i ekteskap, i arbeidsforhold, og ikke minst i forhold til kolonialisering, der det fremdeles er koloniherren som styrer. I skolen måtte de synge "Rule Brittania"
Mariah tar gjerne familien ut på restaurant, men hun ser ikke det samme som Lucy ser, at gjestene ligner Mariah, de som serverer ligner Lucy. Hun har er utenfrablikk, hun observerer omgivelsene og miljøet rundt seg. Drømmen om mulighetenes land blekner da hun møter den kalde og ugjestfrie storbyen, hun savner hjemstedet sitt. Men hun lengter ikke hjem. Hun ønsket å kvitte seg med tanker om slaveri og kolonialstyre. Hun leser ikke brevene fra moren. Hun er en uredd og sterk kvinne, som bestemmer seg for å ta kontroll over eget liv.
Denne boka ble utgitt i 1990, men oversatt til norsk i 2022. En bok jeg håper mange vil lese. En litterær perle jeg hadde stor glede av å lese, og neppe glemmer!
Cappelen Damm
2022
156 sider + etterord
Lånt på bibloteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar