Therese Lund Stathatos: Det vi ikke sier 2019 Roman

"Vi følger Helen gjennom et liv fullt av kontraster. Hun er tilbake på den greske øya Kefalonia. Hun kjemper for å gå inn i rollen som mor til lille Christina. Christina er datteren til ektemannen, Georg, og Helens avdøde venninne Greta. Et produkt av utroskap.
Helen ønsker å elske Christina, men vet ikke hvordan. Christina er et vanskelig barn. Helen er en vanskelig mor. Georg er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Angelika, den kloke nabokvinnen med en smertefull fortid, blir til tider skytsengelen til en familie som sliter, men reiser seg igjen, gang på gang. De blir også kjent med den sprudlende malerinnen, Katharina, og den melankolske gitaristen, Carlo.
Familien blir hardt rammet av den greske gjeldskrisen. Det fører dem til Norge og Helens foreldre. Her kan de gi Christina et trygt hjem, men klarer de å finne sammen som familie? Helen forsøker å navigere mellom de viktigste personene i livet sitt, mellom stolthet og ydmykelse, hun forsøker å tie i hjel alt som er ubehagelig.

Direkte og engasjerende, med et imponerende persongalleri. Det er umulig å ikke la seg berøre."

Dette er oppfølgeren av Min ulydige mor, som jeg falt for da jeg las den nå i vår. Jeg har fulgt familien gjennom disse to bøkene med stor glede.  Vi blir kjent med et allsidig persongalleri, med mange spennende mennesker, med gode og mindre gode egenskaper og hensikter. Alle har betydning for  Helene og Georg gjennom vanskelige tider på Kefalonia, og senere i Norge. Helen og hennes mor, som begynner å bli en eldre kvinne, er sterke kvinner med røtter fra bygdenorge. De står for meg som ekte og jordnære, men de har også sine svakere sider, særlig når følelsene blir sterke. Kanskje nettopp derfor falt jeg for dem. Det er aldri dødpunkter, her er det spennende hele veien. En bok jeg anbefaler å lese. 

Panta forlag

2019

496 sider

Lånt på biblioteket