Jacobsen, Roy: Anger

Roy Jacobsen har atter skrevet en bok jeg frydet meg over å lese. Diverse kritiske utsagn om boka hopper jeg glatt over, jeg liker Jacobsens måte å skrive på. Kort fortalt handler boka om en far, Hans Larsen, nettopp kommet ut fra et langt fengselsopphold på grunn av vold, og hans datter Marianne, som den gang avla falsk forklaring om mishandling. Hans vil nå leve et stille og anonymt liv uten problemer. Marianne prøver å leve et normalt liv med sin lille datter, noe hun ikke helt mestrer. Ingen ønsker egentlig å møte den andre. Men fortiden innhenter dem, de har begge noe de angrer på. Men dette ligger langt inne hos faren, og datteren er engstelig for å treffe faren. Med hjelp av en eldre dame som åpner for et nytt liv for Hans Larsen, og en ung gutt som Marianne forelsker seg i, drives far og datter mot hverandre. Men er det mulig å få tilgivelse?

Dette er ikke en lett roman med en enkel historie. Roy Jacobsen har skrevet om mennesker som på ulike måter ikke har funnet seg sjøl. Og som leser må du bruke tid på å sette deg inn i disse skjebnene. Han er en mesterlig forteller, og jeg blir også denne gangen fascinert av språket, som i de tidligere bøkene jeg har lest av han.

(Jeg har ikke lest Virgo, som denne boka visstnok er en ny utgave av.)