Var på hytta i pinsen, og opprådd for lesestoff rotet jeg i bokhylla mi og fant ut at denne hadde jeg ikke lest før. Boka er utgitt i 1967, og handlingen er lagt til Paris, mens Algerie-krigen raser, i 1958.
Elise er fabrikkarbeider på Citroen-fabrikken, og vi blir kjent med et tøft arbeidermiljø der den enkelte arbeider betyr lite, særlig de få kvinnene som arbeider der. Det er stor mistro og forakt for algeriere i Frankrike, og det er lite populært at Elise etter hvert blir god venn og kjæreste med en av de algeriske arbeiderne ved fabrikken. Vi leser om arbeidsløshet, arrestasjoner, politirazziaer og utvisning.
Claire Etcherelli var selv fabrikkarbeider, og vet hva hun skrev om. En gripende bok om fattigdom og nød, om rasisme og fremmedhat, men også om vennskap og kjærlighet. Dette er en bok til ettertanke, for er ikke verden fortsatt full av motsetninger mellom folkeslag, mye arbeidsløshet og fattigdom? En bok som er like aktuell på mange måter i dag, over 50 år etter at den ble skrevet.
Elise er fabrikkarbeider på Citroen-fabrikken, og vi blir kjent med et tøft arbeidermiljø der den enkelte arbeider betyr lite, særlig de få kvinnene som arbeider der. Det er stor mistro og forakt for algeriere i Frankrike, og det er lite populært at Elise etter hvert blir god venn og kjæreste med en av de algeriske arbeiderne ved fabrikken. Vi leser om arbeidsløshet, arrestasjoner, politirazziaer og utvisning.
Claire Etcherelli var selv fabrikkarbeider, og vet hva hun skrev om. En gripende bok om fattigdom og nød, om rasisme og fremmedhat, men også om vennskap og kjærlighet. Dette er en bok til ettertanke, for er ikke verden fortsatt full av motsetninger mellom folkeslag, mye arbeidsløshet og fattigdom? En bok som er like aktuell på mange måter i dag, over 50 år etter at den ble skrevet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar