Dette er siste bok i trilogien om den unge musikeren Aksel Vinding. Etter at Marianne Skoog døde prøver Aksel å komme videre i livet sitt. Han føler at det er vanskelig å fortsette som pianist, og "flykter" til Finnmark, der Mariannes søster Sigrun arbeider som distriktslege.
Han ønsker komme seg videre, men roter seg atter en gang inn i sterke dragninger til en i familien Skoog. Sigrun er en dyktig fiolinist, men har aldri fått mulighet til å utvikle sitt talent. Hun er også, som Anja og Marianne, en uharmonisk dame som ikke mestrer tilværelsen sin.
Som i de to andre romanene i trilogien handler det mest om mennesker med stor begavelse for musikk, det handler om sterke personligheter og det handler mye om kjærlighet. Men det handler også om mennesker med psykiske problemer og rotete familieliv.
Jeg likte også denne boka godt. Bjørnstad skriver fengslende om musikk og komponister. Han skriver slik at du lever med Aksel og musikken hans. Mesteparten av boka leste jeg på flyplassen i Frankfurt, så det ble liten anledning til å lytte til musikken der. Men etter at jeg kom hjem måtte jeg ta fram Brahms og Rachmaninoff.
Skal jeg ha innvendinger mot boka må det nok være at det ble vel mye dramatikk i den unge Aksels liv. Han har på grunn av mange omstendigheter fått mye ansvar, men han er også umoden. En sterk, intelligent ung mann som alt for tidlig blir en del av de godt voksnes liv.
Anbefaler trilogien til alle som føler for musikken!
Høres ut som en flott bok:) Det var en veldig fin anmeldelse:) Ha en koselig helg:)
SvarSlett