Carolina De Robertis: Perla

Dette er en bok som vil sitte i meg lenge. Måtte lese dn ferdig før jeg sto opp i dag. En realistisk roman fra de grusomme åra fra 1976 til 1983 i Argentina, da den såkalte "skitne krigen" pågikk. Men også en bok med magiske innslag, noe jeg forbinder med latinske forfattere. (Isabell Allenede spesielt).

Vi møter Perla Correa, som skriver en bok til sin ufødte datter. "Det finnes ting som ikke kan forstås med tanken alene. Historien presser på og forlanger å bli fortalt, her og nå, når du er så nær og fortiden enda nærmere, den puster oss i nakken". Dette er de innledende orda i romanen.

Perla er vokst opp med en far som hun forguder og en mer perifer mor. Hun er ikke klar over at faren støtter det diktatoriske styret i landet, men aner at noe er galt da hennes beste venninne Romina får se bilder hjemme hos henne, og kutter vennskapet. Romina har vært en vekker for Perla når det gjelder interesse for filosofi og litteratur. Perla blir forelsket i journalsiten Gabriel, men aner at hun ikke skal fortelle foreldrene om han. Etter hvert som krigen er over, men mødrene og bestemødrene fremdeles leter etter sine tapte sønner, kommer sannheten om de grusomme terrorhandlingene fram.
Etter et brudd mellom Perla og Gabriel dukker plutselig en mann opp hjemme hos Perla. Foreldrene er på ferie, og hun blir skremt, men nysgjerrig på mannen. Han er naken, søkkvåt, lukter fisk, kobber og råtne epler. Perla skjønner etter hvert at han er en av de som forsvant under krigen. Interasksjonen mellom Perla og den druknede blir en mellomting mellom det overnaturlige og det virkelige, og en må som leser spekulere i om han virkelig er der. Men vi forstår etter hvert at han må være i Perlas fantasi - og en nødvendig del i hennes forståelse av hva som hendte med de som forsvant. En slags påminnelse om at de ikke må bli glemt. Og etter hvert et viktig bindeledd til hennes egen familie, som viser seg å være andre enn de hun har vokst opp hos.

 Det er en intens bok, en bok som ripper opp i de grusomme handlinger som skjedde i Argentina i disse åra, og som minner oss om at det skjer stygge overgrep i krig. Og det er en bok som handler om det gode og det onde. Kan Perlas far være god, slik som Perla har oppfattet han i hele oppveksten, når han kan være så ond i sin gjerning for det Argentina han har tro på? Er menneskene født onde eller gode?

Jeg har tidligere lest om de forferdelige måtene  mennesker forsvant på, om  El Proceso og bestemødrene som demonstrerte på plazaen i sentrum av Buenos Aires. Denne boka var en sterk påminnelse om dette. Velskrevet, gripende og utrolig trist. Jeg må ta meg en tur ut i den fredelige naturen og fordype meg i å stelle blomster, slik at kanskje tristheten slipper taket.

En roman jeg vil anbefale å lese.