torsdag 10. januar 2013

Lars Saabye Christensen: Sluk


Da er boka lest, og jeg har hatt litt tid til å kjenne etter hvordan jeg likte den.
Boka er delt i to, med en epilog som trekker historiene sammen.
Første del foregår på Nesodden i 1969, den sommeren menneskene landet på månen.15 år gamle Chris Funder tilbringer sommeren med sin mor. Faren, som er arkitekt, har brukket foten og kan ikke være med. Chris, som blir kalt Funder, har en høyrefot som stikker ut i rett vinkel, og får derfor navnet Chaplin kastet etter seg.  Funder ønsker å skrive dikt om månen. Men han kommer ikke lenger enn til tittelen. Funder finner ikke ut av livet sitt denne sommeren. Han er forelsket i Heidi, men det blir ikke noe av det planlagt kysset.  Han møter en gutt fra en ulykkelig familie som bor i en brakke, men svikter han. Han er i opposisjon til sin oppofrende og snille, men forsiktige, mor. Sommeren ender med en dramatisk hendelse som avslutter første del av romanen.

Den neste delen i boka er som en egen roman. Her er det totalt sceneskifte. Vi møter Frank Farelli i den lille småbyen Karmack. Han får jobb som mellommann, en som skal bringe budskap om ulykker og død til familiene. Dem blir det mange av i byen. Her er det krimaktige og dystre elementer, og Frank roter seg inn i hendelser som gjør at han sjøl blir rammet.

I siste del, epilogen, møter vi igjen Funder. Han er blitt en voksen forfatter, har mistet sin far, og er på vei hjem til Norge, der hans mor ligger for døden. Han har hatt et mentalt sammenbrudd etter at romanen han er i ferd med å skrive forsvinner, da pc-en kollapser. Han har ingen back-up. Han tar tilbake sin gamle Remington Portable og forsøker å gjenskape romanen. Men han mislykkes, rammes av angst, som ikke slipper taket, og flykter til USA. Han havner på Sheppard P, en institusjon for psykisk syke. Etter en tid skrives han ut, og her møtes de to delene av boka, da han kolliderer med Frank Farelli.

Første del er en typisk Saabye Christensen-fortelling, den andre var, etter min mening, svært ulik han. Jeg var litt i tvil om hva jeg skulle mene om boka underveis, men når trådene ble nøstet opp fant jeg helheten. Og resultatet er en bok som du ikke slipper så lett. Den er en realistisk roman, med mye alvor. Men den er også svært poetisk og sår.

Anbefales!




9 kommentarer:

  1. Av og til er det litt kipt når boken er så veldig delt. Da begynner en liksom på nytt, når del to begynner. Hvis en samtidig må vente til mot slutten, før en skjønner sammenhenger, da sliter jeg litt. Terningkast? før og etter modning:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gir sjelden eller aldri terningkast, men dette kan vel være en femmer.

      Slett
  2. Sit att med litt same inntrykket: Epilogen syr det heile saman. Heilt sidan eg las Finn Carling si bok "Fiende X" har eg vore fascinert av bøker som blandar realitetar og fiksjon. Finn Carling møter og er i dialog med sin eigen romanfigur, og det er vel på ein måte det same som skjer når Funder kolliderer med Frank Farelli? Eller oppfatta du det annleis?

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Det er vel på en måte forfatteren som møter en av sine fiktive personer, kanskje fordi han kjenner mye av seg sjøl i han? Kanskje Saabye Christensen har skrevet en tilnærmet sjølbiografisk roman, der han har mye av både Funder og Farelli ?

      Slett
  3. En fin omtale som gjorde meg nysgjerrig på boken. Jeg er litt usikker på den delte biten, og kanskje mest fordi du sier den andre delen ikke var så veldig Saabye Christensen. Ønsker deg en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Må innrømme at jeg fremdelews er litt i tvil om hvor mye jeg likte "romanen" i romanen.

      Slett
  4. Ganske enig med deg. Det vil si, jeg liker den typiske Saabye Christensen delen av boka. Funder historien altså. Den andre delen synes jeg blir litt "rar".
    Jeg går fortsatt og grunner på denne, har med tid og stunder planlagt en omtale men finner det litt vanskelig for øyeblikket.

    Men når dette er sagt, jeg likte "Sluk" mye mye bedre enn både "Visning" og "Bernhard Hvals..." som er to bøker jeg syntes var langt under pari.

    Veldig fin omtale du har skrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka har ikke sluppet taket enda. Ja, den var litt rar, men etter hvert har jeg funnet ut at det var poitivt rar.

      Slett
  5. Takk, det hjalp å lese dette her. Ni-koste meg med første del, men sliter litt nå med andre del. Det går seg vel til, har 4 cd`er igjen :)

    SvarSlett