Anna Karenina på kino

At jeg skulle få med enda en film denne uka var fantastisk. Som filmgal er det trist å bo slik at jeg sjelden kommer meg på kino. Men i januar/februar har jeg faktisk fått med meg Le Miserable, Jakten, Victoria og nå Anna Karenina.

Boka har jeg lest for mange år siden, jeg har sett en gammel filmatisering av den med Vivian Leigh, og for et par år siden så jeg Riksteaterets forestilling i Ålesund, med Gøril Mauseth i hovedrollen .Den var forøvrig oppsatt med svært enkle kulisser, noe som gjorde den ekstra sterk. Filmen ble det rake motstykket til den rene, enkle teateret, sjøl om kulissene i filmen også var laget  som en slags teaterscene. Bruken av teaterkulisser og raske skiftninger i tid og handling, virket litt rart til å begynne med, men ble helt riktig etter hvert. Da vi vet at Tolstoys roman er omfangsrik og lang, noe stillestående og med lite framdrift,, ble denne måten å legge inn ekstra handling på en teaterscene som en slags pauseinnslag, utrolig bra. (Du må nesten se filmen for å skjønne hva jeg mener!)

Handlingen kjenner vi vel:
Anna, er gift med Karenin, og har en sønn. Karenin er en høytstående embedsmann, de lever høyt på strå i St.Petersburg. Alt er harmonisk, helt til hun mottar et et brev fra sin bror som ber henne komme til Moskva. Der skal hun megle mellom sin bror og svigerinne etter at hun har oppdaget mannens utroskap.og Anna trygler svigerinnen om å holde på sin mann, trass i utroskapen. På togreisen til Moskva blir hun kjent med den unge offiseren Vronskij, og møtet mellom de to blir skjebnesvangert.. Nå blir Anna selv utro. Det slår  gnister mellom de to. Hjertene deres står i lys lue, de er besatt av lykke. Anna forlater mann og barn og ofrer sin sosiale status for å være hos den hun elsker. Hun kan ikke annet. Men det gjør vondt, og det får konsekvenser.

Men Tolstoy beskriver flere forhold mellom kvinne og mann. Vi har Annas svigerinne, som opplever at mannen til stadighet bedrar henne, og som hun likevel, med Annas hjelp, tilgir. Den andre historien er om Levin, venn av Vronskij, en rik idealist, som er forelsket i Kitty. Han kommer til Moskva for å fri til henne, men hun er betatt avVronskij. og sier nei. Han er nedbrutt og knust og drar tilbake til eiendommene sine på landet og lever et enkelt liv for land og Gud. Senere møtes de igjen og opplever lykke og trygghet. Denne historien har en stor plass i både bok og film.

Keira  Knightley er en flott Anna, men kanskje litt for ungdommelig? Mauseth var den absolutte Anna syntes jeg, da jeg så henne på teateret. Karenin blir spilt av Jude Law, en litt ukjent versjon av han, men en rolle han klarer utmerket.Vronskij er spilt av Aaron Taylor-Johnsen, en vakker sjarmør, som kanskje ikke har samme styrke som Karenin, verken som skuespiller eller i sin rolle. 

Storslåtte kostymer hører med når filmens handling er lagt til sosieteten i Moskva og St.Petersburg. Et sterkt kjærlighetsdrama, godt underbygd med stemningsfull filmmusikk, gjorde filmen til en stor opplevelse. Jeg koste meg!