torsdag 18. april 2013

Anne Enright: Den glemte vals

Da har jeg endelig lest ferdig denne boka. Har lest litt i etapper, da jeg har hatt annet å gjøre .Hadde store forventninger til boka, de ble delvis innfridd, men ikke helt. Enright skriver godt, og temaet bør absolutt være aktuelt og tidsriktig. Kanskje jeg rett og slett har vært "ukonsentrert" og ikke vært nok til stede når jeg har lest den? Men noe jeg likte veldig godt med boka var navnet på hvert kapittel, som er tittelen på sanger. Eksempler er: Will you love me tomorrow og Kiss me, honey, honey, kiss me, Crying in the chapel og Knocking on heavens door.




Den glemte vals handler om Gina Moynihan som bor utenfor Dublin. Det er Ginas fortellestemme vi hører i boken. Gina er en sterk, yrkesaktiv og egoistisk, delvis uansvarlig kvinne. Ekteskapet med Conor er trygt og godt, inntil hun en dag møter Sean Vallaly, og hun vet at han må hun ha. Sean er gift og har datteren Evie.
I romanen går hun bakover i tid og forteller om forholdet sitt til den sexy, eldre mannen Seán, om hennes eget ekteskap til Conor, som har grunnstøtt, og om Evie, datteren til Seán . Evie får etter hvert en større rolle i livet hennes.

Gina bryr seg mer om sin økonomiske situasjon enn om sin døende mor. Hun er mer opptatt av hvor mye Seáns datter stjeler av farens tid og oppmerksomhet enn å bry seg om hvor mye skilsmissen har skadet den unge jenta. Etter hvert som Gina forteller sin versjon av historien, får vi som lesere sett en annen side av samme sak. Romanen handler om at det ikke bare er enkelt å bryte ut av et ekteskap og gå inn i et nytt samliv med en person du ikke vet så mye om. Noen ganger kan tvilen på om dette var rett, samvittighet og savn overskygge det spennende og positive i et nytt forhold.

Romanen handler om samspill mellom mennesker. Vi blir kjent med Ginas forhold til avdød far, med en aldrende, men sprek mor som pluteselig dør og med hennes søster Fiona. Romanen handler også om lengsel og begjær, om skyldfølelse og ettertanke. Og om kjærlighet


Anne Enright er tildelt prisen Andrew Carnegie Medal for Excellence in Fiction for boka.

Cappelen Damm,
2012
253 sider

2 kommentarer:

  1. Høres ut som "my cup of tea". Takk for fint tips!

    SvarSlett
  2. Så dumt at den ikke innfridde helt.
    Jeg leste denne boken uten å vite noe om den i det hele tatt. Ble veldig positivt overrasska.
    Som deg likte jeg også tittelen på kapitlene.

    For meg var det absolutt en bok jeg har tenkt på i ettertid. Så den har absolutt truffet meg på et vis :)
    Veldig glad for at du også har lest den.

    SvarSlett