Dellarobia, som er romanens hovedperson, lever et ensformig liv sammen med mann, to barn, og en dominerende svigermor rett ved siden av. På vei til et stevnemøte, noe hun egentlig har store kvaler i forhold til, oppdager hun at åssiden er dekket av et oransje gullregn av monarksommerfugler. Hun ser det som et tegn og vender hjem uten å treffe sin elsker. Da fenomenet med sommerfuglene blir oppdaget, dukker det opp et forskningsteam, som skal prøve å finne ut hvorfor monarkene samler seg i Nord Amerika i stedet for i Mexico, der de vanligvis opptrer. For her må noe være galt! Er det klimaendringene som påvirker dem? Romanen setter fokus på klima og miljø, der en virkelig historie fra Mexico i 2010 danner bakteppet for kampen mellom økonomisk vekst gjennom skogshogst og bevaring av en biotop for monarksommerfuglene. Her opplever vi klimadebatt og miljøaktivisme.
Romanen er også en fortelling om Dellarobias egen vekst, der hun gjennom møtet med biologen Ovid, oppdager at hun kan bety noe utenfor den traurige hverdagen. Hun får utløp for skjulte følelser, evner og ambisjoner.
I utgangspunktet en bok en skulle falle for, for her er ingredienser som betyr mye for å skape spenning. Miljø, klima og kjærlighet, kvinnekamp og sjølrealisering. Men av en eller annen grunn ble dette langtekkelig og lite interessant. Boka er godt skrevet, og forfatteren har nydelige skildringer av mennesker og natur. Men denne gangen ble det litt for kjedelig for meg.
Fikk lyst til å vise til de faktiske hendelsene om monarksommerfuglene, som ble kunngjort på abc-nyheter i sommer:
abcnyheter.no/nyheter/2013/06/02. Et skikkelig spennende fenomen fra virkeligheten.
Juritzen forlag
536 sider
2013
Denne hadde jeg ren glemt, men utfra omtalene jeg har lest, minner den meg litt om en kombinasjon av Gert Nygårdshaugs "Mengele zoo" og Alice Hoffmans "Isdronningen". Jeg innser igjen at jeg har forferdelig mye ulest som venter på meg- takk for påminnelsen ;o)
SvarSlettJeg har også lest denne, og likte den godt. Tenker som deg at noen deler fenget mer enn andre, og boken kunne godt vært kuttet med hundre sider :)
SvarSlettSPENNENDE! Roter jeg fælt nå eller er det damen med "Gifttreet"?
SvarSlettJeg leste Lakunen. Også den synes jeg var litt lang. Men etter å ha lest den satt jeg igjen med en god følelse. Lærte mye av å lese den. Men den hadde et annet tema enn den romanen du har lest.
SvarSlett