onsdag 30. oktober 2013

Eugen Ruge: Når lyset svinner

Når lyset svinner



Forfatteren, Eugen Ruge, er født i 1954. Hans far, Wolfgang Ruge, kjent DDR-historiker, ble deportert til Sibir, der sønnen ble født. Som to-åring kom han med familien tilbake til Øst Berlin.

I denne romanen får vi innsyn i en tysk familie fra årene med eksil til vendepunktet i 1989, og årene fram til i dag. Vekslingen i historien, der vi  følger tre generasjoner, gir oss et godt bilde av DDR gjennom høydepunkter og avgrunner i det 20. århundre. Her er det politikk, kjærlighet og familieliv, flettet sammen til en interessant oppsummering av forfatterens egen generasjonshistorie.

Besteforeldrene, Charlotte og Wilhelm, flyktet til Mexico under krigen. Charlotte er en ambisiøs dame med en trist barndom. Hun blir medlem av kommunist- partiet, og møter Wilhelm, en arbeiderklassemann med sterke, litt komiske bånd til partiet.  De vender på femtitallet tilbake for å hjelpe til med oppbyggingen av den nye DDR-staten. Men de opplever en rigid kontroll over alt som skjer, og de føler begge en slags redsel for staten, men kapitalismen er verre. Sønnen Kurt har giftet seg med den russiske Irina. Han har sittet ti år i fangenskap i Russland, for å ha uttrykt kritikk mot Stalins utenrikspolitikk. Irina er en livlig karakter, sexy, alltid stylet og en god kokke. Deres sønn, Alexander, finner ikke ut av livet sitt. For han er DDR et land som består av hykleri og begrensninger. Han får sønnen Markus sammen med Melitta, men det blir ikke noe forhold mellom de to. Han flykter over grensen til Vest Tyskland, og senere da han får høre at han lider av uhelbredelig sykdom, til Mexico, med backpackerhåndboka som reisepass. Han prøver å finne de stedene bestemoren har fortalt om, men blir ranet og bor på skitne og lurvete steder. Til slutt reiser han ut til Stillehavet, der historien hans ender.

Romanen er bygd opp av kapitler med tilbakeblikk og minner fra de ulike personene som boka omhandler. Men det som holder romanen sammen er en spesiell dag, der leseren kan se handlingen gjennom øynene til de ulike personene i boka . Dette er den 1.oktober 1989, da Wilhelm fyller 90 år. Han samler venner og familie, og får overrakt enda en medalje. Her utspiller det seg både triste og komiske scener,

Romanen er grusomt virkelighetsnær og realistisk og samtidig skrevet med humor. Men trass i humoren klarer jeg ikke helt å  legge fra meg følelsen av at det er en alvorstynget bok. Ruge skriver svært godt, og dette er en fin måte å fortelle en viktig del av vår samtidshistorie på. Og her berører forfatteren mange aktuelle tema, som politisk lojalitet, personlig utroskap, aldring og behov for noe å tro på. En GOD BOK!

Aschehoug
2013
342 sider
 

2 kommentarer:

  1. Flott omtale! Denne boken fikk jeg lyst å titte nærmere på.

    SvarSlett
  2. Dette var en kjempefin omtale! Jeg har nettopp lest romanen, og jeg må si den gjorde veldig inntrykk! Jeg likte, som deg, blandingen av humor og alvor, og at historien av og til blir satirisk til tider (her tenker jeg f.eks på når hele bursdags-selskapet synger vod-ka, vod-ka). Etter min mening er Ruges roman en av de skjulte perlene som har utkommet i 2013! :)

    SvarSlett