Dette er den tredje boka av Jenatette Walls, og da jeg falt total for de to første, "Ville hester" og "Krystallslottet", var jeg spent på denne.
Handlingen er lagt til 1970 og det er den tolvårige Bean som er fortellerstemmen i boka. Hun og søsteren Liz, femten år, blir forlatt av sin mor, en "flagrende " kvinne, usikker og ustrukturert. Moren har aldri vært åpen om å fortelle noe om faren, som visstnok deltok i Koreakrigen. Sølvstjernen er det eneste minnet de har etter han. De har litt penger, som moren har lagt igjen, men da politiet dukker opp, rømmer de til Virginia, der de har familie.
Dette er en roman om motgang, sorg og søken, men også om vennlighet, støtte og optimisme. Jeanette Walls skriver også denne gangen om familier som ikke fungerer innenfor det vi kaller normalen. Denne gangen møter vi en dysfunksjonell kvinne, med vansker med å skille drøm fra virkelighet, sannhet fra løgn. Det er vondt å lese om døtrene, som må gå egne veier for å komme seg framover. Men det er også modne, sterke mennesker i romanen, og det ser ut til at de to vil klare seg.
Jeg likte boka godt, men den når ikke opp mot de to første bøkene hennes. Trass i dette, Jeanette Walls er en spennende forfatter, som jeg gjerne leser mer av.
Pantagruel
2013
266 sider
Jeg har kun lest krystallslottet. Likte deg veldig godt, så har planer om å få lest de to andre bøkene og. Ha en fin helg!
SvarSlettJeg ser at jeg har gitt Krystallslottet en sekser og de to andre en femmer, egentlig skiller det ikke så mye mellom disse bøkene men den første har nok gjort et spesielt inntrykk på meg. Fint at du også likte boken!
SvarSlettSer ut som jeg må ta en titt på denne forfatteren, når dere er så fornøyd med det hun skriver.
SvarSlett