Albert Camus: Pesten

Endelig ferdig med pest og uhygge. Uhyggelig lesning om en vidtomfattende pest som krevde enormt mange menneskeliv. Men dette er en bok som handler om mye mer enn pesten. Det handler om menneskets ulike måter å reagere på når en katastrofe oppstår. Hva skjer med menneskene i et samfunn som blir hardt angrepet av en dødelig epidemi? Stedet er en fransk koloniby i Algerie på 40-tallet. En lege, Rieux, oppdager at mange rotter dør, og etter hvert også mennesker. Han skjønner snart at dette er en dødelig pest. Pesten utvikler seg raskt, og byen blir avstengt fra omgivelsene og drastiske restriksjoner må settes inn. Ingen får forlate byen, ingen komme inn. Provisoriske sykehus opprettes, og nye gravsteder må opprettes. Begravelsene blir forenklet og må skje fortløpende og ved gjenbruk av kistene.  Rieux er bokas forteller, og sammen med journalisten Rambert og Monsieur Tarrou, gir han oss et bilde av hva som skjer i byen etter hvert som dødstallene stiger og forfallet og mismotet preger de som bor der. Dette er kampen mot det onde. Kampen mot det meningsløse. Hvem våger å stille opp i solidaritet, hvem trekker seg egoistisk unna. Her er mange refleksjoner om menneskets valg i en presset situasjon. 

"I virkeligheten brente pestens gledesbål i kremasjonsovnen livligere hver dag. Antallet døde gikk ikke opp fra dag til dag. Men det virket som om pesten fant seg til rette i sin raseritilstand og foretok sine daglige mord med samme regelmessighet som en god funksjonær."

 

Det er sagt at Camus bruker Pesten som et symbol for den nazistiske ondskapen under andre verdenskrig, og særlig er det forholdene i konsentrasjonsleirene vi kan assosiere den stengte byen i Algerie med. Boka ble gitt ut i 1947. 

Forfatteren skriver enkelt, objektivt skildrende og saklig. Boka er likevel ikke lettlest, da du virkelig må bruke tid for å finne undertonene i beskrivelsen av hvordan menneskene i den pestrammede byen forholder seg til grusomhetene de blir utsatt for. 

 

Fra Store norske leksikon siterer jeg: "Camus ble født i Mondovi i Algerie, studerte filosofi, var en tid skuespiller og journalist. Kom til Paris i 1940, var en av grunnleggerne av motstandsbevegelsen Combat og ble senere redaktør i avisen av samme navn. Camus spilte en betydelig rolle på venstresiden i tidens politiske, kulturelle og litterære debatt."