Virginia Woolf: Et eget rom

 

 

 

 

Virginia Woolf var født i 1882 og døde i 1941. Hun var modernismens førstedame, og hun er blant de store forfatterne i det 20. århundret. Bøkene hennes er utgitt i stadig nye opplag. Denne utgavene er fra 2012. Det finnes minst 60 biografier om henne.

Sitat fra Astrid Brekkens NRK-portrett av Virginia Woolf:

Britt Andersen seier at saman med Marilyn Monroe er Virginia Woolf den mest avbilda og feira kvinna i det 20. hundreåret – på ein konferanse i USA la ein forskar fram materiale som viste omfanget: - Jeg tror det var over 3000 forskjellige ting, bilder på teskjorter og tekopper og plakater. Og det var også alle disse som har brukt henne politisk i kvinnebevegelsen, homobevegelsen og til og med i fangeopprør. Jeg tror det skyldes det klare blikket Woolf hadde for undertrykkelse, det å være den underordnede og den andre i sin kultur. Det setter også romanene hennes veldig bra ord på.

Denne boka inneholder to store essays, men jeg velger å skrive litt om det første, "Et eget rom". Dette er tittelen på et utvalg fra to forelesninger forfatteren holdt for kvinnelige studenter i 1928, og som senere ble et essay. Jeg vil poengterer at dette er bare er et lite inntrykk fra en vanlig bokleser, ingen analyse eller vurdering litterært. Dette på grunn av at jeg vet at dette er regnet for å være stor litteratur, og andre har skrevet bra om boka/bøkene hennes før.

 

Virginia Woolf  argumenterer og analyserer, hun har lest mange forfattere før, og viser til disse i sitt essay. Det er likevel ingen tung bok å lese, da hun har et lett språk med både humoristisk og sarkastisk innslag.

 

Et eget rom betyr i overført betydning frihet. Kvinnene må tjene såpass mye at de ikke er avhengige av mannen for å være fri. Dette gjelder først og fremst de som skal utøve kreativ kunst. Hun mener at forfattere som Charlotte Bronte, George Eliot og Jane Austen kunne vært enda større om da ikke hadde vært bundet til hjemmet. Det prosaiske som ligger i at husarbeid og barnestell er det eneste arbeidsområde for kvinnene fører til at den kunstneriske friheten blir borte, eller ikke får mulighet til å utvikles. Hun har mange betraktninger om synet på kvinnen gjennom tidene. Menn har til alle tider skrevet bøker OM kvinnen, kvinner skriver ikke om menn.

Hva kunne være grunnen til denne besynderlge ulikheten, undret jeg mens jeg tegnet vognhjul på lappene som britiske skattebetaler stillr til rådighet for andre formål. hvorfor er kvinner, etter denne katalogen å dømme, så mye mer interessante for menn enn menn er for kvinner?

Videre spør hun seg hvem disse mennene er.

..er de gamle eller unge, gifte eller ugifte, rødnesete elle pukkelryggede - uansett var det noe smigrende ved det å føle seg som gjenstand for slik oppmeksomhet, forutsatt at det ikke utelukkende var krøplinger og sveklinger som stod for den....

De mannlige verdiene er rådgivende, sier Woolf.

Grovt sagt er fotball og sport "viktig"; å følge moten og kjøpe klær er "trivielt". Og disse verdiene overføres selvfølgelig fra livet til litteraturen. Dette er en betydningsfull bok, fordi den handler om krig. Dette er en ubetydelig bok, fordi den handler om følelsene til kvinner i en dagligstue. 

I forelesningen for de unge studentene oppfordrer hun dem til å skrive alle  slags bøker og ikke vike tilbake for noe tema, hvor trivielt eller omfattende det enn måtte være.

På den ene eller andre måten håper jeg dere vil skaffe dere tilstrekkelige midler til å reise og til å drive dank, til å fundere over verdens fremtid eller fortid; til å drømme over bøker og stå og henge på gatehjørnene og kaste tankens snøre ut på dypet. For jeg har ikke sagt at dere skal holde dere til fiksjonen. Vil dere gjøre meg til lags - og mange med meg - så skriver dere bøker om reiser og eventyr, om forskning og akademiske disipliner, om historie og biografi, om kritikk og filosofi og vitenskap. På den måten vil dere gagne skjønnlitteraturen.  

Så absolutt en lesverdig bok! Interessant og opplysende om kampen for intellektuell frihet.