Karl Ove Knausgård: Sjelens Amerika. En imponerende essaysamling

Da jeg las Knausgårds Min Kamp, ble jeg hodestups frelst av hans fantastiske måte å skrive på. Jeg kastet meg over bøkene etter hvert som de kom, og var nesten lei meg for at de store bøkene tok slutt.
Så da Sjelens Amerika dukket opp måtte jeg selvfølgelig lese den også.

Sjelens Amerika er en samling skrifter/essays fra perioden 1996 - 2013. Her skriver han om kroppen, fordommer og følelser, om fotokunst og forhold til litteratur, om sine små døtres møte med dyreparken i Berlin, om Behring Breivik, om redselen for faren, som aldri gir han fred. Det er tanker og refleksjoner fra det helt private til å mer gi oss betraktninger om det som vi har felles.

I tittelessayet "Sjelens Amerika" plukker han ned Hamsuns roman Mysterier til enkelte faktorer, og gjennom grundige refleksjoner sammenligner han Nagels konflikter i forhold til å finne mening og tilhørighet med Hamsuns rastløshet og trang til å tilhøre Amerika.

Han skriver fascinerende om fotografiene til Cindy Sherman, Francesca Woodman, Thomas Wågström og Sally Mann. Særlig syns jeg essayet «Velkommen til virkeligheten», om Woodman, var gripende. Knausgård er imponert over at hun som attenåring kunne lage disse fotoene av seg sjøl og sin egen kropp på en måte som både er heslig og meningsfylt, og sammenligner med seg sjøl på samme alder, der han var blyg og uten evne til å eksponere seg på en slik måte.

1 essayet "Litteraturen og det onde" reflekterer han over den nymoralistiske bølgen som går over Skandinavia, der moral er sterkere enn litterær kvalitet. Han trekker fram bl.a Bjørnebo og Stig Sæterbakken som representanter på forfattere som har beskjeftiget seg med det ondes problem.

Som forfatterkonsulent ved revisjon av oversettelsen av Bibelen, skriver Knausgård om hvor lite som skal til før en setning får annen betydning. I skapelsesberetningen kan et punktum, et men og et hav ekstra  gjøre om hele betydningen i oversettelsen. Derfor brukte han blant anna oversettelsene fra svensk og dansk språk som hjelp i denne viktige jobben.

Jeg har verken evne til eller mot til å gå i dybden på hans fantastiske tekster, så dette er bare et knippe smakebiter. Må bare si at jeg har lest med stor ærbødighet og glede over den måten Knausgård legger fram sine tanker om kunst og menneskesyn. Kjenner igjen deler av det som er skrevet fra Min Kamp. Knausgård er rå og uforferdet, og skriver herlig intenst om det vi vanligvis ikke snakker om. Og samtidig føler vi at det er en lengsel mot virkeligheten han higer etter. Forfatterens evne til å bruke detaljer, gir meg som leser et godt bilde av det han skriver om. Det er blant anna dette jeg liker så godt ved Knausgård.
Med andre ord, liker du velskrevne essays om sammenhenger mellom det individuelle og det som er det allmenne, er dette en bok du må få med deg.

Forlaget Oktober
2013
395 sider
18 essays

.