Jon Fosse: Kveldsvævd

Tidligere har jeg lest bare Andvake av Fosse, og Kveldsvævd er en tredje boka i en trilogi. Mellom disse to er Olavs draumar, som jeg ikke har lest.
Andvake var en sterk og gripende historie som nesten var skremmende virkelig.
Denne lille boka er kanskje mer en lang novelle enn en kort roman, og mer en oppsummering av hva som har skjedd tidligere. Men også her er det tragiske element. Jeg anbefaler å lese Andvake før Kveldsvævd. Fortellingen om Alida og Asle er viktig for å forstå det som skjer i denne boka.  

Fosse skriver så tettpakket og konsentrert at du ikke kan puste. Du blir helt fanget inn i historien han forteller. Her er fortid og nåtid i samme setning, her lever de levende og døde sammen, snakker sammen og tar avgjørelser sammen.
Fosse bruker gjentakelser på en slik måte at du hele tiden er midt inne i historien.

I Kveldsvævd er det Ales vi møter. Hun er datter til Alida og Asle, de to som er hovedpersonene i Andvake. Ales sitter i stua si, hun er blitt en gammel dame, hun pakker ullteppet rundt seg, hun er trøtt, ser ut av vinduet og så ser hun Alida, moren, helt tydelig. Hun er i kjøkkenet.

 "Eg vart gammel eg og, seier Ales.
Åra dei har gått så fort, seier ho
Og aldri såg eg vel Alida som gammal, ikkje i live,
men no ser eg henne så ofte, seier ho
Det er ikkje til å skjøna, seier ho
No er eg gammal vorten, seier ho
Gammal ja, seier ho.
Må ikkje snakka, seier ho" 

Men så etter hvert veksler det mellom Ales og Alida som fortellere. Det kommer fram hva som skjedde med Alida og Asle, siden Asle ble hengt i Bjørgvin. Alida har aldri fortalt datteren hva som egentlig skjedde. En sterk historie, der jeg sitter som leser og lurer på om dette er en virkelig fortelling fra Fosses egen familie. For her dukker Alida sin sønn Sigvart opp som spelemann i tredje generasjon og han får selv en spelemannssønn, som gir ut dikt. Han heter Jon.  Kunstneren og kunsten i familien har fått en ny dimensjon. Spiller Jon Fosse fele? Er dette en slags slektshistorie? Det har jeg ikke gitt meg på å finne ut, trekker bare noen løse slutninger mens jeg leser, uten at det har noen betydning for leseopplevelsen.

En bitte liten bok med et stort innhold. Det handler om kjærlighet og trofasthet, om nødvendighet av å løse ting praktisk for å overleve. Det handler om å bli trøtt av tanken på alt som har skjedd, hva er virkelig, hva er fantasi?  En gripende måte å avslutte fortellingen om Alida og Ales på. 

"- og så er Asle rundt henne heilt som han var den kveld dei fyrst treftest då han spela til dans for fyrste gong der i Dylgja og alt er berre Asle og Alida og så slår bølgjene over Alida og Ales går ut i bølgjene, ho går på, ho går utover og utover i bølgjene så slår ei bølgje over det grånade håret hennar."

En sterk avslutning av trilogien.

Samlaget
2014
59 sider