Carl Frode Tiller: Innsirkling 3. Et mesterverk.

Da er trilogien til Carl Frode Tiller fullført, og jeg har lest den. Ikke bare lest, men slukt. Ikke lest raskt, men brukt tid, slik at den har sunket inn litt mellom hver leseøkt. Og det er bare en ting å si: Tiller har skrevet en fabelaktig god trilogi!

I første boka blir vi kjent med en avisannonse der det kommer fram at David, født i 1970, har mistet hukommelsen. Han ber om at eventuelle kjente melder seg i brevs form for å kunne gi informasjon om hvem han er. Det kommer flere svar, og det er gjennom disse vi etter hvert blir kjent med personen David. Og vi blir kjent med brevskriverne, mennesker som gir ulike versjoner av barne- og ungdomstida til David. Og gjennomgangsspørsmålet er klart,  hvem er vi og hva er det som gjør oss til den vi er?

Innsirkling 3 viderefører historien om David. Nå er to nye brev kommet. Det første fra Marius. Han kjenner ikke David, men han er blitt gjort kjent med at de to er blitt ombyttet på fødeavdelinga, og dermed har de to vokst opp i "feil" familie. Marius skal snart gifte seg med Julie, men har kvaler i forhold til det som skal skje. Marius er ein person som gjør og seier ting som han forstår at han kommer til å angre på. I et selskap overgår han seg sjøl med ubehøvlet opptreden, og avslører personlige og private hemmeligheter han og Julie har.  Det er nettopp i slike episoder Tiller viser sin enorme gode fortellerteknikk. Du blir med på de innerste tankene til de det angår, samtidig som vi hører hva de sier. Og dette "spillet" mellom tanker og ord blir så virkelig at du på en måte er med i situasjonen. (Og mange ganger kjenner du igjen deg sjøl, noe som  ikke alltid behøver å være så positivt).
 Den andre brevskriveren i boka er Susanne, som var sammen med David en periode. Blant anna var de på noen måneders back-packertur i Guatemala og Nicaragua. Hun hadde da hatt et lengre forhold med Torkild, og de har datteren Malin. Etter turen har David gitt ut en sjølbiografi, der Susanne blir beskrevet som en kald feminist, ikke opptatt av barnet sitt.  Hun mister sjøltilliten , noe som fører til at hun har oppgitt å kjempe for å få kontakt med datteren, som bor hos sin far. Hun er nå alene og bare bitterhet og sinne sitter igjen.

I siste delen av boka møter vi David. Han bor sammen med Ingrid, som har femtenåringen Sara, og sammen har de lille Henrik. Her veksler det mellom Davids besøk hos psykologen Maria, og livet hans sammen med Ingrid. Hennes foreldre, moren Rita og faren, amerikanske Alfred, kommer på besøk. Forholdene mellom David og gjestene er mildest talt kaldt, og det er ikke til å unngå at konfrontasjonene kommer på løpende bånd. Et spill der David går hardt ut mot svigerfamiliens livsstil og væremåte. Her er det ikke mye innpakning i utsagna som serveres, og det hele blir bare vondt og ubotelig. Og David forlater familien.

Kjenner vi David nå? Hvordan er det med hukommelsestapet? Hvordan går det med han? Mange avklaringer kommer, men mye forblir opp til leseren å finne svar på. Tiller gir ingen klare svar. Og det er vel heller Ikke klare svar når det gjelder menneskesinnet. Det er dette som gjør bøkene til Tiller så intenst gripende.  

Innsirkling handler om biologi og oppvekst, arv og miljø. Det handler om kompleksitet i menneskesinnet, om utvikling og sosialisering og relasjoner mellom mennesker. Det handler også om klasseskille i det moderne Olje-Norge.

Jeg bare bøyer meg i støvet. Dette er en fantastisk gripende trilogi! Les den!

Aschehoug
2014
475 sider