Marita Liabø: Pusteproblem

Boken handler om Hedda, mor til fire barn, lektor på videregående skole, og om mannen hennes, Jostein, som arbeider med film og media, og er borte fra hjemmet opptil to uker om gangen.
Hedda syns hun har alt ansvaret for familien, hverdagen blir mye stress, og hun flykter inn i et hektisk liv der alkohol etter hvert tar overhånd.  Hun er et godt eksempel på en sliten småbarnsmor med ambisjoner om å klare alt på beste måte. Men "flinke jenter" får ofte psykiske problemer.
Men Liabø skildrer også Josteins situasjon. Han er ingen unnasluntrer, det er ofte han som gjør rent og holder huset i orden når han kommer hjem. Og det er han som tar ungene med ut på opplevelser i helgene.
Marita Liabø avslører litt etter hvert at Hedda alltid har vært rastløs og lite tilfreds. Dette er det aldri blitt grepet fatt i, hun har fått gjøre hva hun ville fra hun var lita jente. Nå har hun egentlig alt, men hun er aldri tilfreds. Det må alltid skje noe nytt. Hun bruker spiral, men river denne ut i et øyeblikks innfall - kanskje det er et barn til hun trenger? Fødsel og amming har vært som en rus for henne. Jostein vil gjerne flytte, Hedda vil -  og vil ikke. Hun er drevet av seksualitet, og har hatt et åpenlyst og lengre forhold til en kollega. Når hun kommer så langt at de seksuelle sidesprangene involverer en elev, går hun over streken.

I begynnelsen på romanen fikk jeg en god porsjon forståelse for Heddas hverdag, da hun her nok var gjenkjennelig for mange i samme situasjon,  Å glemme nøklene, rote med barnas klær, lage forenkla matpakker, gå på kiosken og spise pølse med barna etter skoletid i stedet for å lage middag osv..er dagligdagse hendelser i en slik setting. Hun elsker barna sine, men er likevel noe overfladisk overfor dem. Hun liker å se på seg sjøl som en vellykket mor og lærer. Men hun klarer ikke å leve opp til dette idealet. Hun mister etter hvert grepet.

" Ho skal rydde og vaske, kanskje bake litt, vere blid, legge hjartet sitt i det, vise at ho er glad i dei, at ho ikkje treng meir enn dette."

Hva handler dette egentlig om? Hedda, en gjennomsnitts yrkeskvinne med små barn, med travelt liv for å få døgnet til å rekke til. Men hun takler ikke hverdagen sin, er tydelig misfornøyd og vil ha noe mer. Hun drømmer om å realisere seg sjøl, som det så vakkert heter. Trass i dette får vi ikke helt forståelse for hva som er galt. Men mye ligger nok i alkoholproblemene som etter hvert utvikler seg. Og som får Hedda til å miste grepet og gå utfor stupet.
En trist roman om et menneske som ikke klarer å se meningen med livet lenger. Liabø skildrer kjærlighet, lyst og skam. Hun skildrer alkoholmisbruk med de følger dette kan få, og hun skildrer utroskap og overflatiskhet. Mye er lett å kjenne seg igjen i, andre saker er både flaut og usympatisk. Men det er realisme og virkelighetsnærhet i historien, noe som gjør at du blir engasjert.
Romanen er skrevet slik at du får historien fortalt gjennom flere personer. Hedda er den ene, Jostein den andre, og naboen Marlon Bennett den tredje. Og svigermor Liv gir også innspill til fortellingen. Denne måten å redigere fortellingen på er et viktig trekk, da vi får et  nyansert syn på Heddas liv.

En interessant og dagsaktuell bok. Liabø skriver flytende og godt, jeg liker måten hun varierer fortellerstemmene på.

Samlaget
2014
279 sider