Berit Vatne Vik: Dagen om natta

Ingebjørg Nilsdotter Vatne, vokser opp sammen med mor, far og søstren Inga og Kari. Men mor er svakelig og dør tidlig, så det er faren, Nils Eiriksson, som er døtrenes støtte. En av naboene, Anna i Botnen er spedalsk, men bor hjemme. Ingebjørg besøker henne ofte, hun syns synd på henne, ensom som hun er. De fleste skyr henne, redde for smitte.
Ingebjørg er ei lys, vakker jente, og hun er lekekamerat med Jakob. Nå er de blitt tenåringer, og begynner å se på hverandre med andre øyne. De to har hemmelige møter og planlegger etter hvert giftemål.

"Du har alltid stjerner i augo dine, Ingebjørg! Han stryk henne gjennom det våte håret, og tykkjer han har ei oppkome inni seg som klkkar og klukkar. "

Ingebjørg er blitt atten år, syr utstyr til bryllupet. Jakob bygger ei ny stue mot sør, for han og Ingebjørg. En hel sommer er hun den beste i verden for han. Men på ettersommeren, da de møtes på den faste plassen sin, skjer noe.

"Jakob snur henne. Løfter håret hennar vekk frå ryggen, og dreg pusten i eit langt hikst. Så slepper han henne, ramlar over ende i mosen og jamrar seg. -  Jakob, kva er det? Ho bøyer seg over han og vil stryka han over håret. - Nei! Han skrik. - Ikkje ta i meg! Ikkje ta i meg, Ingebjørg. Så græt han så den lange kroppen hans rister."

lngebjørg er spedalsk. Det blir en tung tid, og det er nå døgnet snur seg, Ingebjørg lever i naturen om natta. Dagen skjuler hun seg inne.

Dette er en sterk beretning om hvordan leprabasillen herjet i Norge på 1800-tallet, særlig på Vestlandet. Det er mulig at forfatteren skriver om en sann historie. Navna tyder på det. Det var ikke lett for familiene som opplevde spedalskhet, og etter hvert ble det vanlig at pasientene skulle samles på spesielle institusjoner. St.Jørgens hospital i Bergen, var ett av dem. Dit blir Ingebjørg sendt, men faren klarer ikke å forlate henne, og tar henne med hjem igjen.

Boka er en ungdomsbok, men også egnet for voksne. Dette er en realistisk fortelling fra vår historie, som vi godt kan være kjent med. De siste leprapasientene døde i 1946, og da ble St.Jørgens hospital lagt ned. Nå er det Lepramuseum.

Samlaget
2003
118 sider
.