Amanda Martín er en oppegående tenåring som bor i San Francisco sammen med sin mor Indiana. Moren driver en aromaterapi - og reiki-klinikk. Amandas far, Bob Martin, er førstebetjent i politiet. Foreldrene er skilt, men Amanda har sterke bånd til begge. Nå har det skjedd noen grusomme drap i storbyen, og Amanda følger interessert med i farens etterforskning. Hun oppretter en gruppe på Internett, bestående av "freaker" fra hele verden. Her er en ung mann fra New Zealand, lenket til rullestolen etter en ulykke, en tenåringsjente fra New Jersey, ensom og full av angst, en jente fra Montreal med spiseforstyrrelser, en pensjonert oberst fra England, mannssjåvinist, men ekspert på våpen, og en foreldreløs afroamerikansk jente på tretten, med svært høy IQ.
Denne gruppa spiller Ripperspill, og går med stor iver inn i detaljene fra hvert mord. Da også Amandas mor, Indians forsvinner, blir leken svært alvorlig.
I tillegg til at dette er en kriminalroman, er det også en kjærlighetsroman, med antydninger til sjalusidramatikk. Selvfølgelig, skulle jeg til å si. For det er jo Isabel Allende! Indiana har flere tilbedere, da hun er en strålende kvinne. En av disse er forhenværende Navy-Seal,Ryan Miller. Han har hatt store oppdrag i blant anna Afghanistan, der han utførte saker han aldri glemmer.
"Men ennå har man ikke perfeksjonert metoden for å dempe de klokkene som skraller i samvittigheten senere, etter slaget, når man igjen skal finne sin plass i den nor male verden, og man får tid til å tenke seg om, når marerittene og skammen setter inn, alt det som alkohol og narkotika ikke kan mildne. Og når det ikke finnes noe sted man kan få utløp for det oppdemmede raseriet, ypper noen til slagsmål i barene, mens andre skamslår konene og ungene sine."Ryan Miller spiller en stor rolle når opprullingen av sakene nærmer seg.
Livshistoriene til mange av personene i boka dukker opp etter hvert, og som vanlig skriver Isabel Allende med varme og klokskap. Her er det alltid omtanke og menneskelighet. Men likevel er dette så absolutt ikke den beste boka hun har skrevet. Den ble noe langtekkelig, og underveis tenkte jeg at hun kanskje ikke bør skrive krim, da jeg ellers er svært fascinert av bøkene hennes. Men den var så absolutt verdt å lese.
Gyldendal
2014
398 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Flott omtale Åslaug, tror jeg må ta fatt på denne her snart :)
SvarSlett