Ida Hegazi Høyer: Unnskyld

Boka starter med at en ung jente kommer hjem og finner sengen sin oppredd utenfor huset. Hun går inn i huset og ser, og hun innser. Kjæresten har tatt sitt eget liv. Nå forteller hun historien.

Den begynner med at fortelleren, hun er 21 år, møter en ung mann på stranda.
 "Første gang jeg så deg – jeg kom til å kle av meg alt". De klarer ikke å ta øynene fra hverandre, og når de tar bussen hjem er de kjærester. Han, Sebastian, overrekker henne en ring av flettet fiskesnøre. "Nå finnes det ikke deg eller meg lenger". De flytter sammen, filosofistudenten og barnehageassistenten. De drar til Paris, de drar til IKEA. De spiller Backgammon. De vil gifte seg, og de skal dra på jordomseiling. Et tilsynelatende normalt kjærlighetsforhold mellom to unge.

Hegazi skriver på en måte som gjorde at jeg nesten ikke klarte å vente til neste side, for her var det klart at noe ville skje med lykken til de to.  Sebastian er unormalt opptatt av å være verdensvant, ta sjanser og være bråkjekk. Han er svært opptatt av sitt ideal, Howard Roark, en fiktiv helt med sterke tanker om individualisme og troen på egoet. Han kan tilsynelatende ha store kunnskaper og virke både fornuftig og voksen, men det tar ikke lang tid før den naive og umodne gutten kommer til syne. Og etter hvert kommer det fram i dagen en sterkt traumatisert person, med skremmende opplevelser i barndommen.

En gripende og tankevekkende roman om hvordan fortrenging blir et nødvendig sjølforsvar. To andre scener i boka er også med og preger fortellingen slik at den ikke blir lett å legge fra seg. Fortelleren blir sparket og bitt av en strekt utagerende liten gutt i barnehagen. Han skremmer alle, både voksne og barn. Men når han etter hvert blir apatisk og stille, blir han "glemt". Her er den historien om elgen og rådyret som har vist seg sammen i hagen gjennom lengre tid, men som en dag blir funnet hardt kvestet etter en påkjørsel. Da ingen finner et våpen for å avlive de, blir de også "glemt", for å dø sammen.  Det er lettere å fortrenge enn å ta det innover seg.

Jeg-personen prøver å se hva hun kunne gjort for å forhindre det som skjedde, men hun unnskylder seg hele tiden med at hun er bare 21 år. Og når det uunngåelige skjer, sitter hun igjen med tanker og følelser som følger henne på alle måter. Ringen han ga henne har grodd inn i fingeren, og minner henne om han.

"For jeg har deg i blodet. Du. Jeg skulle ønske du visste det. Jeg har deg i frykten og fryktløsheten. Jeg har deg i den skylda du planta. I hendene, i øynene, og i munnen."

Anbefaler denne sterke og gripende  romanen! 

Tiden
2014
245 sider