Dette er Ellen Marie Wisemans debutbok. Hun er født og oppvokst i Amerika, men hennes mor vokste opp i nazi-Tyskland. Det er med utgangspunkt i hennes historie Plommetreet er blitt til.
Romanen handler om Christine, som arbeider for en rik jødisk familie i den lille byen Hessental. Isaac, sønnen i huset, er alltid i nærheten, og gjennom snakk om musikk, kultur og politikk blir hun kjent med en annen tilværelse enn sin egen. De er forelsket, og drømmer om en framtid sammen. Men så kommer krigen, og de to unge blir brutalt revet bort fra hverandre. Isaac blir sammen med familien sin sendt til konsentrasjonsleir. Christines far blir beordret ut som soldat, og havner i sjette arme, og overgir seg etter hvert til russerne. Christine har et håp om å kunne redde Isaac, og planter en plommestein i hagen som symbol på overlevelse og håp om nytt liv.
En dag dukker plutselig Isaac opp, i en fangetransport. Han klarer å rømme. og Christine skjuler han på loftet. Men dette blir etter hvert oppdaget, og begge blir tatt til fange og transportert til Dachau. Som vi alle vet, var forholdene i disse leirene vanvittig grusomme, og bare ved et under overlever Christine og blir reddet da de amerikanske styrkene kommer. Isaac er mest sannsynlig drept.
Romanen tar for seg de tyske sivile ikke-nazistenes liv under krigen.Kampen for å overleve under et regime der SS overvåket alt som foregikk i det daglige og ikke minst den vanskelige tida etterpå, da oppgjørets time kom. Mange av de verste krigsforbryterne klarte å slippe unna ved å ikle seg fangedrakter eller sivile klær, og de som overlevde fra leirene ble ofte brukt for å identifisere tidligere vakter og offiserer fra dødsleiene.
Hver gang jeg har lest en bok om de forferdelige tidene og fra de grusomme leirene, tenker jeg at nå er det nok. Jeg visste faktisk ikke at dette også var en slik bok, men denne gagen sett fra en annen synsvinkel. Angrer ikke på at jeg las boka, som er godt skrevet og overbevisende autentisk. Historien er oppdiktet, men forfatteren har brukt bestemoren og morens fortellinger som bakteppe. En dramatisk og gripende bok om kjærlighet og tapperhet. Og om krigens elendighet, ikke bare for soldatene, men også for alle de sivile.
Juritzen forlag
2015
457 sider
Oversatt av Arve Torkelsen
Bokmål
Denna läste jag i höstas och det är en annorlunda bok. Jag gillar att den berättar den vanliga tyskens historia, även om jag tycker att den blev lite för puttenuttig mot slutet.
SvarSlettDet er tøft å lese bøker om krigen, synes jeg. Det er så ufattelig umenneskelig den behandlingen jødene fikk. Og dem som skjulte dem.
SvarSlettCoveret på denne boken minnet meg om en annen bok, men jeg er ikke sikker på hvilken. Det jeg vet er at jeg har flere bøker som heter noe med treet i bokhylla :-)
Kjente igjen tittelen fra en bok i hyllen min. Etter å ha lest din fine omtale, rykker den frem i køen :)
SvarSlett