Tatiana de Rosnay: Bumerang

Jeg har lest tre bøker av forfatteren, og likte de veldig godt. Var derfor spent på denne, som er den andre hun skrev etter suksessen med Saras nøkkel.

Den handler om Antoine Rey ,som tar med søsteren Melanie for å feire hennes førtiårsdag, tilbake til stedet hvor de pleide å tilbringe sommerferiene som barn. Stedet vekker gamle minner, og på hjemveien skal Melanie til å fortelle noe, da hun mister kontrollen over bilen og kjører av veien. Melanie blir hardt skadet og ligger lenge på sykehus. 

Broren bestemmer seg for å finne ut hvorfor søsteren var så opprørt og hva hun var i ferd med å fortelle. Han kommer på sporet av en godt skjult familiehemmelighet, en hemmelighet som handler om moren som døde da han var barn. Vi får allerede på de første sidene så mange indikasjoner på hva som har skjedd, at resten av boka blir en kjedelig  søken etter hva som ligger bak.
Antoine klarer ikke å komme over sin ekskone, og luller seg inn i sorgen over dette.  Han føler at han har mistet kontakten med sine tre barn. Han har også mistet kontakten med sin far, som han hadde et svært godt forhold til som barn. Han fremstår som en surmaget, sjølmedlidende mann som ikke klarer å takle utfordringer. Men det er også mange gode beskrivelser av problematikken rundt tenåringenes livsstil, og vanskelighetene med å være foreldre. Kan jo unnskylde Antoine noe her da!

Den underliggende drivkraften i boken er mysteriet om morens hemmelighet og sannheten om hennes død. Det handler om hvor vanskelig alt blir når noe hemmeligholdes. Det er viktig å konfrontere sannheten, ikke omgå den. Det handler også om kjærlighet og tilgivelse. Og om sorg. En gripende del av boka når datteren mister sin bestevenninne, og tiden etterpå.

Jeg må innrømme at jeg las boka i en "jafs", da den er svært lett skrevet. Ikke mye er overlatt til fantasien her. Sitter ikke igjen med en stor bokopplevelse, men greit nok. Likte de andre bøkene til Tatiana de Rosnay bedre.

Bazar
2010
287 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Bokmål