Frode Granhus: Kistemakeren

Frode Granhus har funnet sin plass i krimlitteraturen, bokstavelig talt. Lofotkrim er blitt en egen sjanger. Det er ikke bare - bare å legge uhyggelige mord og grøssende hendinger til et så fantastisk flott og hyggelig miljø. Jeg har egentlig ikke lyst til å trekke slike grøssende forbindelser til vakre Reine. 

Lensmann Rino Carlsen er kommet tilbake til Reine, og like etterpå finner en gutt et kamera i sjøen, og av nysgjerrighet setter han sammen filmen inne i kameraet og får se forferdelige saker. Dette blir knyttet opp mot en sak der en ung jente har hevdet at hun har vært innesperret i en kiste, noe de fleste tar for fantasier. Saken er henlagt, men nå to år etter, er jenta fremdeles sterkt preget av det som skjedde og går ikke ut blant folk.  Og så forsvinner flere unge jenter. Rino, som går rundt og savner kjæresten Guro, som har forlatt han, må ta saken. Samtidig blir en død og tilsynelatende mishandlet mann funnet frosset fast i isen, noe to fjellklatrere oppdager. Rino får mer enn nok å stå i med. Og trass i hans gode evner til å finne løsninger, delvis med evner til å "se" det som skjer, blir dette en sak som stresser både han og miljøet i Reine. Det viser seg at mannen i fjellet er en lege som forsvant plutselig for mange år siden, og i forbindelse med dette er det mye som ikke er kommet fram i dagen. Det kan se ut som om kidnappingene av ungdommene kan ha sammenheng med noe som skjedde før han forsvant.

Jeg begynte å lese boka i går kveld, og i natt har jeg fantasert om bratte fjell og oversvømmelser i Lofoten, om kister og innesperring og om forferdelige behandlingsmetoder for tuberkulose. Ikke rart det ble dårlig med søvn! Og grytidlig i morges hentet jeg fram boka og las den ferdig. Du verden, Frode Granhus, dette kan du! En thriller med hesblesende tempo, umulig å legge fra seg! 

Schibsted

2015

332 sider

bokmål