Dette er en roman som tar for seg en flik av samenes historie, men er også roman om ulike kulturer og om ovetro.
Norske Knut gifter sg med samejenta Rittha, men etter en lykkelig start, er det lite kjærlighet mellom de to, og han reiser til Danmark, sammen med Grethe. Han tar med seg datteren Risten, med morens tillatelse. Hennes nye "mor" gir henne navnet Kirsten, og forholdet mellom de to bli aldri bra. Risten er full av overtro, noe hennes bestemor, Ahkku, innprentet henne. Nordlyset er farlig, de underjordiske likeså. Skepsis mot alle nye mennesker ligger der, inntil hun får sjekket om at det ikke er en hale der.
I Danmark blir hun fratatt all forbindelse med sameverdenen, og får ikke kontakte sin samiske mor. Faren trekker seg mer og mer bort, og den lille jenta blir overlatt til sine mørke tanker og overtro. Hun har lært at sølv kan holde de underjordiske unna, og da Grehe fjener en sølvring fra senga hennes, er det slutt på søvnen. Bestevennen Niels, en vietnamesisk båtflyktning som bor i huset, er den eneste hun tør å betro seg til. Begge har opplevd å bli revet opp fra sine røtter, og må på en måte klare seg sjøl.
.
Uthaug, som opprinnelig er fra Finnmark og bor i Danmark, skriver røft om både handlinger og drifter hos sine personer. Her legges det ikke skjul på noe. Det er egentlig en trist historie som vokser fram. Vi hører om den sterke tiltroen til Læstadius, som var prest i Finnmark, for samer og kvener på midten av 1800-tallet. Han var en streng og manende person, og mange samer fulgte han. Og sammen med overtroen ble det mange regler å forholde seg til for et barn. Historien om Risten og Rittha og bakgrunnen for at faren fikk ta med seg Risten da han forlot Finnmark, er både gripende og trist.
Med en del humor, om enn mørk, innimellom, er dette en bok som er verdt å lese. Den er både velskrevet og gjennomtenkt. Anbefales.
Bastion forlag
2014
223 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret
Bokmål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar