onsdag 2. desember 2015

Gabroiel Scott: Kilden. En klassiker.


Kilden

Jeg fikk anbefalt denne boka fra min datter, som mente at den var et absolutt "must". Og takk for det, Eirin! En stor leseopplevelse. En vakker historie om en ensom mann på Sørlandskysten. Markus er en ensom sjel, de andre ser på han som er raring, og han blir aldri hel inkludert i det lille lokalsamfunnet. Men Markus er lykkelig i all sin enfoldighet. Det er ikke mye han eier, men han er tilfreds.
" Hver ting i stuen er hans, og her er ikke så få ting, om en vil telle det op alt sammen. Dertil er her verdifulle ting - se bare karafelen der på bordet. Den var utav fineste blått glass med hvite perler og ringer av gull. Og så var det skapet inne i hjørner og hyller på veggen og bordet her - det siste klemte ham riktignok inne, når han skulde ut av benken, men så var det i gjengjeld som nytt Og dertil kom speilen ved ovnen og skilderiet med Goliaths død - det var heller ikke uten verdi. kommoden vilde han ikke snakke om engang, hvad kostet vel en kommode nu?. Nei Markus satt saktens godt nok i det."
Livet til Markus består i å fiske. Han fisker så han er selvforsynt, og han selger også fisk, slik at han kan gå på butikken og skaffe seg det nødvendigste. Han kjenner sjøen og fiskeslagene, han vet alltid hva han skal gjøre. Det eneste han mangler er en hageflekk, men det klarer han etter hvert å skaffe seg. En rørende historie om en mann som gleder seg over alt i naturen, og som klarer å mure opp et bed som han fyller med fiskeavfall og jord som han bærer lange veier, for så å skaffe seg frø og planter.
Den dagen det ikke blir fisk å få, blir situasjonen for Markus vanskelig.

Vi følger Markus i opp- og nedturer. Jeg ble rett og slett glad i denne enkle, men snille mannen. Han vil så gjerne gjøre det rette, og da en predikant kommer til byen, går han på bedehuset. Han reagerer på de stygge fargene på bedehusets vegger, umbra og grått! Guds farger er jo gledens farger, gull og skarlagen! Predikanten kan se på ryggen til folk om de er omvendte. Han tukter dem til synd og skam. Når Markus går hjem fra møtet er han kuet og nedtrykt. Han som gikk så lett og glad avgårde for å høre om Guds varme og oppbyggelse. Nå vender han hjem syk. Markus lever vanligvis uten bekymringer, men slike opplevelser gjør noe med han.

Det er egentlig ikke en trist fortelling, men den er melankolsk og mollstemt. Gabriel Scott skriver nydelig og poetisk. De vakre skildringene av naturen og livet i havet er helt nydelige. Dette er en ekte fortelling om et ekte menneske. Avslutningen om hvordan Markus takker for seg er så rørende og varmt beskrevet at tårene rant mens jeg las. En bok jeg vil anbefale til alle!

Aschehoug
2002
Utgitt første gang 1918
Bokmål


1 kommentar:

  1. Fin omtale av denne bokskatten - romanen er bare SÅ vakker. lenge siden jeg har hatt den fremme nå, men ser i notater at jeg lyttet den som repetisjon, lydbok - i november 2007. (Innleser var Sverre Anker Ousdal)

    SvarSlett