onsdag 20. januar 2016

Samuel Bjørk: Uglen





Først litt om mannen bak pseudonymet Samuel Bjørk.
Frode Sander Øien heter han. Han har bodd i Steinkjer og Trondheim, og bor nå i Oslo..
Han har skrevet siden tenårene, og ga ut debutromanen «Fantastiske Pepsi Love» i 2001 og «Speed til Frokost» i 2009.
Han er også kjent som låtskriver og frontmann i bandet Sanderfinger på slutten av nittitallet, og i senere tid har han ledet bandene «Hærmetti Tysland Band» og «I Love Wynona».
Han har oversatt Shakespeare for Trøndelag Teater og skrevet drama for NRK TV.


Bjørk (Øien) kan å skrive krim! For en skremmende og spennende roman dette var! Like fascinerende som "Det henger en engel alene i skogen", den første krimen han skrev. Fra første side blir du hekta, og jeg må innrømme at det ble både seine netter og tidlig morgen med boka. 

Karakterene i den første boka er her.Etterforsker Holger Munch er på banen igjen. Småfeit og søvnløs. Og Mia Krüger, som fortsatt sliter med ensomhet og sorg etter tapet av søsteren, blir hentet inn i saken. Munch vil ha henne med, da hun er den skarpeste etterforskeren, trass i at hun både doper seg og drikker. (Lurer på hvordan disse to destruktive og nedkjørte etterforskere klarer seg. Men dette er jo ren spenningsunderholdning, og de holder jo koken og løser sakene sine.) Vi møter også nye interessante personer som hver har sin oppgave i etterforskningen. Ikke minst hackerne er spennende bekjentskap.

Det hele starter med at et brutalt drap har skjedd. En ung jente, som forsvant fra en barnevernsinstitusjon på Hurum for tre måneder siden ligger dandert på en fjærkledd plass i skogen, omkranset av lys satt opp som et pentagram. Alt tyder på at syk jævel har vårt ute, og etterforskningen fører etter hvert bakover til hendelser skjedd for mange år siden, da sønnen til en skipsreder i Sandefjord sendte to små barn  til Australia, for å kunne gifte seg med en "ren" kvinne.

 Her skjer det mye uhyggelig og skremmende saker, og etterforskningen fører til at mange blir mistenkte i saken. Spenningen er der helt til siste side. Det mangler ikke på spekulative ingredisenser, ikke alle like troverdige. Men som sagt, dette er ren, skjær underholdning, og jeg lar meg ikke irritere av at forfatteren ikke alltid er like presis i researchen sin. For noe småplukk finnes. 
Anita har funnet mye å "trekke" for i sin omtale. Jeg bare las og las, og lot det meste passere! 

Anbefales til de som vil ha drivende underholdning og spenning.

VigmostadBjørke
2015
523 sider
Bokmål


4 kommentarer:

  1. Hehe--- " jeg bare las og og las.." Godt det Åslaug at du koste deg med boka.:) Begynner noe å skurre hos meg tar det bort noe av leseopplevelsen for meg, vet du-- Takk for link.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt at noen er kritiske da. Så kan jeg bare slappe av og lese!

      Slett
  2. Kjempefin omtale! Måtte le litt av din kommentar til Anita sin flotte omtale, men sa meg enig med din uttalelse om at du las og las, for det gjorde jeg også. Gadd ikke henge meg opp i noen ting, har merket at gleden over å lese krim har økt etter jeg har øvd meg på å la enkelte ting fare.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det jeg også gjør - tar det for den underholdningen det er. Gidder ikke å være kritisk, hvis det ikke ødelegger inntrykket helt da.

      Slett