Jeg må innrømme at å lese enda flere bøker som omhandler Holocaust og det forferdelige som skjedde i utryddelsesleirene, ikke står øverst på listene mine lenger. Jeg har lest mange, og jeg har besøkt mange av leirene både i Tyskland, Polen og Tsjekkia. Men så lå boka i hendene mine, og jeg måtte lese den likevel.
Dette er en bok som ikke bare forteller om de grusomme skjebnene i Auschwitz, men er en fortelling om hvordan det er mulig å tilgi det som kan virke utilgivelig. Og det har forfatteren fått fram.
SS-offiser Paul Meissner har deltatt i kampene på Østfronten, og er blitt skadet. Han overføres til Auschwitz der han skal være administrator. Hovedoppgaven er å forbedre moralen i leiren.Han setter i gang med sjakkturneringer for offiserene., men får etter hvert nyss om at det også spilles sjakk blant fangene. En av dem skal ære svært god, en urmaker. Han er fransk og heter Emil Clement. Hans største forbrytelse er at han er jøde.
Historien veksler mellom leiren i 1944, og Amsterdam i 1962. Der skal det nå holdes en sjakkturnering, og israelske Emil Clement skal spille mot en tysk stormester, Schwenninger. Dette er ikke et heldig møte. Hatet mot tyskere som Emil fremdelse er fylt av, er sterkt. Men midt i turneringen møter Emil en prest på en kafé. Han reagerer på at presten ikke presenterer seg:
" Jeg beklager, svarte presten. - jeg mente ikke å fornærme deg. Jeg trodde det var til det beste. Det var lenge siden.
-Men hvor?
-Auschwitz. Ordet var som et støt. Øynene deres møttes, og plutselig visste Emil hvem mannen var. Han hørte nesten ikke resten av det presten sa: - Mitt navn er Meissner. Paul Meissner."Det blir noen gripende møter mellom Paul Meissner, Emil Clement og Wilhelm Schwenninger. Her viser forfatteren tydelig fram sin kompetanse om psykisk helse. Det er innenfor dette har han sitt daglige arbeid. En gripende bok om fiendskap, død og elendighet, og om tap av håp, Men også om nye vennskap og muligheter og tro på at tilgivelse er mulig.
Auschwitz var den dødsleiren der flest jøder og andre utstøtte ble ofre for det store folkemordet. 1,1 millioner mennesker omkom der i løpet av fire og et halvt år. Men noen slapp mirakuløst unna, og en av disse var urmakeren Emil Clemet. Historien er oppdiktet, men noen av birolleinnehaverne er faktiske personer.
Angrer ikke på at jeg las boka, som er en sterk og annerledes historie fra det grusomme som skjedde i Auschwitz, og om hvordan møter mellom de ulike aktørene i ettertida kan skje.
Tiden forlag
2015
390 sider
Oversatt av Tiril Broch Aakre
Omslagsdesign ved Marius Renberg
Bokmål
Lesereksemplar fra forlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar