Kristina Sandberg: Å føde et barn

Forlaget sier dette om boka:
Maj vokser opp i en fattig familie på landsbygda i Sverige.Som ung jente gjør hun en klassereise ved å gifte seg med en mye eldre fabrikkeiersønn som hun er kommet «i uløkka med».Livet hennes er skildret som en tvangstrøye, hele tiden har hun «de andres» blikk som rettesnor for hva som er akseptabel atferd. Tretti- og førtitallets rigide kjønnsrollemønster tillot ikke mye selvstendighet og albuerom for kvinner.

Dette er virkelig en spesiell roman. Leseren går rett inn i hodet på fortelleren og hovedpersonen Maj. Den indre monologen som Maj fører med seg sjøl ble svært suggererende, og alle de innestengte følelsene hennes ble så virkelige at jeg ble sint og lei meg sammen med henne. Men jeg ble også irritert over at hun ikke tok grep og gjorde noe med situasjonen sin. 

Vi er i Sverige på slutten av tredveårene. Mai og Erik har vært kjærester lenge, men han har flere ganger gått fra henne og vært sammen med andre jenter. Nå har han akkurat gjort det slutt igjen. Etter en fest med nye venner blir Maj gravid med den noe eldre Tomas, og de gifter seg. Familien hans er såkalt bedrestilte, og hun føler at hun må leve opp til deres krav og idealer. Maj er opptatt av å bli den perfekte husmor, og alt dette forplikter. Det handler om matlaging, sylting, safting, vasking og hvordan det ikke planlagte svangerskapet påvirker henne. Og da barnet kommer, må hun stelle og oppdra barnet etter førkrigstidas normer. Strenge regler om hvordan amming og trøst skal være, skaper nye konflikter i Maj. Hennes familie er fraværende, så hun har ingen å betro alle sine bekymringer til.

På meg virker det som om Maj ikke har hatt så mye varme og kjærlighet i oppveksten, og hun sliter hele tida med et sterkt renslighetsbehov. Også når det gjelder egen kropp. Dette i så stor grad at det blir nevroisk. Forventningene om at hun skal være den perfekte ektefelle, mor og vertinne prøver hun så godt hun kan å innfri. Men med en mann som er mer tørst enn vanlig og en ufyselig svigermor i første etasje, er det ikke lett for henne. Maj er ikke bare sympatisk, hun er både trangsynt og fordomsfull. Men dette gjør henne svært ekte. Og hun er på mange måter ei sterk jente.

Jeg syns Kristina Sandberg har skrevet en bok som viser hvordan mange kvinner hadde det på den tida. Den særegne fortellerstilen i boka gjør den til en spesiell leseropplevelse. Du blir sugd inn i Majs stress.  Her et eksempel:

"Travelhetens varsomme hule hånd rundt uroen. Den spente. Bakingen unnagjort først? Rengjøringen? Ut med teppene. Ja, vinduene må jo tas. Tre dager før julaften? Jeg feirer ikke jul med skitne vinduer! Det dårlege slaget slurver...ikke jeg. Er det virkelig gjennomførbart? To rom og kjøkken er ingen sak. Handleliste, julegardiner, møbelpolish, sitronsyre til klosettet. Såpe er det vel her? Kanel, nellik, ingefær, kardemomme, natron. Sirup! Mandel. Fløte. Smør. Edamerost Rød løk, gulrot, eddik. Hvorfor får hun en vemmelig, stikkende følelse av at hun glemmer.... "

Boka ble nominert til Sveriges Radios Romanpris i 2011..

Dette er første bok i en trilogi, men jeg har skjønt at de to neste ikke er kommet i norsk oversettelse. Håper de kommer snart, for jeg vil gjerne lese om hvordan Maj klarer seg i tida framover.

Pantagruel forlag

2012

552 sider

Oversatt av Ellen Karine Berg

Bokmål

Lånt på bibliotket