Boka startet med at en av bygda Elvestads villaer står i brann, og militærveteranen Håkon Sundin, gift med forfatteren Fay Erle, er sporløst forsvunnet — trolig har han tent på huset sitt selv. Fay Erle, som er kjent for sine store følelsessvinginger, skriver noveller, og er nå i gang med en bok. Hun flytter inn til Mattis Grini, nabo og venn av Håkon Sundin. Mattis er en gjennomsnittsmann, førti år, og bor på gården Grini. Han har nettopp flyttet tilbake etter lenger opphold i byen, Han ser derfor på det som skjer i bygda med "by-blikk". I romanen er det stort sett hans betraktninger vi følger. Og de som han observerer er naboen Hans som er gift med Isabell, Fay Erles venninne, den blonde fristerinnen Lisa, og den forhatte entreprenøren Finn Slettan.
I en grisgrendt bygd kjenner de fleste til hva alle andre holder på med, men jeg vil likevel si at dette likeså godt kunne skjedd i en by. Jonny Halberg skriver om følelser, erotikk og kjærlighet, men også om natur og miljø som omgir menneskene. Her er også sterke konflikter, grådighet og kynisme. En skikkelig nabotvist er vel egentlig hovedpoenget i romanen. Kall det en tragedie, for det er nok mer enn et gjennomsnitt av hva vanlige mennesker kan oppleve, uansett hvor de bor. Men det er likevel samtidig hverdagslig og trivielt.
Jeg ble ikke imponert av boka, som til tider ble noe kjedelig. Har lest mye bra kritikk av den, men ble altså skuffet.
Kolon forlag
2010
Pocketutgave 2011
229 sider
Bokmål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar