onsdag 6. juli 2016

Jenny Rogneby: Leona - terningen er kastet



Jenny Rogneby er født i 1974. Hun er utdannet kriminolog. Hun har uttalt:  "Som kriminolog och brottsutredare intresserar jag mig mycket för varför människor begår brott, men även varför människor inte begår brott."





Det var ikke mange sidene jeg hadde lest før spenningen satt! I en bank i Stckholm kommer en liten jente sakte og lydløst stigende inn, med bestemte skritt, men med glassaktig blikk. Hun er naken og blodig og bærer på en bamse. Hun klarer å rane flere millioner euro, og forsvinner som sunket i jorda. Det står selvfølgelig voksne bak en slik handling, men hvem kan være så hjerteløs at de bruker et barn på denne måten?
Nå fordeler avdelingssjef Clas Zettelund oppgavene mellom etterforskerne , og Leona Lindberg melder seg sjøl for å etterforske denne saka. Hun er en utradisjonell karakter, en hardbarsket politi, med ektefelle og to små barn. Hun er flink til å manipulere, er myk som silke og hard som granitt. Vi opplever snart at Leona lever et dobbeltliv, Hun er karrierekvinne med en syk liten sønn, og har en mann som går på visninger og vil flytte til større hus. Hun har stor ømhet og kjærlighet overfor sine barn, men mangler empati generelt. Om nettene spiller hun poker, og den usympatiske delen av henne dominerer. Det finnes årsaker til at hun er som hun er, og hun drives framover av indre demoner. 
Jeg velger å ikke skrive mye om hva som skjer i denne romanen, i fare for å røpe for mye.

Jenny Rogneby har skapt en ny type etterforsker, en type som en ikke akkurat vinner plusspoeng med sin heller usympatiske side, men som en likevel blir fascinert av og må følge videre. 
Det kan virke som et enkelt grep å bruke et forsvarsløst barn  på denne måten, men Rogneby gjør det på et skikkelig vis, slik at det også forteller om de voksne som står bak  Men det er tøft å lese om den vesle jenta. Det er mye som virker usansynlig i denne historien, men likevel ble jeg imponert over plottet og handlingen.
Dette er en historie med mange overraskelser. Styrken ligger i at forfatteren klarer å ryste i meg, gang på gang. Hovedpersonen blir minst like interessant som ugjerningene. Det er på mamge måter merkelig å komme under huden på en som tenker så annerledes enn de fleste. 

Gyldendal
2016
403 sider
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Bokmål
Lånt på biblioteket

2 kommentarer:

  1. Høres ut som en bok verdt å få med seg dette.:) Fortsatt god sommer.

    SvarSlett
  2. Dette er original krim på sitt beste, er enig med deg at forfatteren virkelig greier å holde leseren sin på tuppa gjennom hele boken. Gleder meg til neste!

    SvarSlett