Inghill Johansen: Bungalow

Første lille fortelling heter Rom. Huset som moren bor i begynner å forfalle etter at hun døde. Det er nesten som om moren har holdt veggene sammen, holdt taket oppe  Det var bestefaren som bygde huset, men ikke alt ble fullført. Nå forvitrer huset.

Boka er bygd opp av fire hovedkapitler og små, korte fortellinger. I hovedkapitlet Skeive vinkler skriver Inghill Johansen om tak, kjeller, planter og maur. Hun skriver om røykerommet som ble laget på sykehjemmet der moren var den siste tiden hun levde. I neste hovedkapitel Skjæringspunkt handler det om stemmer, øyer, negler og pust. Det er også to andre hovedkapitler, Tavler og kritt og Perrong. Her er det mange hverdagslige små ting, men alt skrevet med visdom og erfaring. Vi blir kastet inn i situasjoner som kan være både vanskelige og traumatiske, minner fra barndom og oppvekst, og tap av en mor.

"Jeg hadde tilført moren min kunstig lv i så mange år, sørget for at hun fikk lys, luft. Om sommeren satt hun i skyggen med en hatt på hodet til jeg ba henne komme inn. I ferien kjørte vi over et fjell, eller vi fant en vei langs en fjord."

"Det var sånn mor begyntr å forsvinne. Langsomt."

"I tankene raderte jeg henne ut. Jeg ville øve meg. Når hun lå sånn, gjorde jeg henne til en liten prikk. Jeg ville ikke at mors fravær skulle komme overrakende på meg." 

Johansen har et enkelt og knapt og presist språk, og klarer å formidle tanker om livet, kunsten og ensomheten på en fin måte. Les de korte kapitlene sakte og få med deg alle lag i teksten. En fin liten bok som jeg gjerne anbefaler.

Forlaget Oktober
2016
135 sider
Bokmål
Lånt på biblioeket