Dette var virkelig en lesverdig bok, syns jeg. En ungdomsbok som jeg tror mange vil glede seg over. Temaet ung homofil som er på kanten til å komme "ut av skapet", er ikke akkurat det mest oppsiktvekkende lenger, men fortalt på denne måten syns jeg romanen sitter som et skudd. Monika Steinholm skrev boka" Fuck verden" i 2015, og denne romanen er en oppfølger. Men "Nærmere kommer vi ikke" kan trygt leses uavhengig av den første.
Jens og bestekameraten Niklas har vokst opp sammen, og har alltid delt alt. Når Nikolas nå har funnet seg kjæreste, oppdager Jens at han har andre følelser for Niklas enn bare å være venn. Han blir både lei seg og sint. Han må bort! Han "flykter" til onkelen Torstein, som bor på Finnsnes. Onkelen har aldri passet inn i familien, og bor nå sammen med en mann. De to "onklene" er midt oppe i planleggingen av homoparaden Gay Pride festivalal, noe Jens har vanskeligheter med å akseptere. Men et møte med den unge Edor blir viktig for Jens.
Dette handler om å oppdage sin egen seksualitet, oppdage at dette ikke er så enkelt. Det kan være både vondt og vanskelig. Men det kan også være vakkert og spennende. Romanen er en kjærlighetshistorie som er nydelig beskrevet, og alle vil kjenne igjen følelsene som er omtalt. Dette på grunn av at de er uavhengig av alder, kjønn, tid og sted. En oppvekstroman jeg gjerne anbefaler til unge, og voksne.
Vigmostad Bjørke
2016
239 sider
Bokmål
Lesereksemplar fra forlaget
Den ja! Jeg elsket Fuck verden, så denne må jeg få med meg. Viste ikke at det var en oppfølger :) God helg Åslaug!
SvarSlettLikte godt "Fuck Verden" så denne skal jeg få med meg i løpet av høsten. Ha en fin helg :-)
SvarSlett