fredag 23. september 2016

Kjell Arnold Nyhus: Hvis jeg har en sjel


Denne boka er skrevet av forfatter og fengselsprest Kjell Arnold Nyhus, som arbeider i Halden fengsel. Bakgrunnen for at jeg ville lese den er at forfatteren er en god venn av en søster, som anbefalte den.

Nyhus har, med god hjelp av kollegene Marit Skartveit og Reidar Faanes, gjennomført et prosjekt i "klosteret" i fengselet. Bakgrunnen for prosjektet var spørsmålet om mennesker kan forandre seg. Kan rehabilitering i fengselceller supplers med klosterceller? Prosjektet  varte i 21 dager, og åtte langstidsdømte fanger deltok. De skulle leve sammen etter mønster fra femhundre år gamle klostertradisjoner. Her er det ikke aviser, internett, musikk eller sosial kontakt. Kun stillhet, meditasjon og veiledning, Prosjektet er gjennomført hvert år etter 2013.

De første dagene er såkalla svarte dager, der målet er, som Marit uttrykte det: "Selvinnsikt er porten til lyset".
"Selvransakelse har frigjøring og tilgivelse som mål. Når vi ikke  lenger betrakter andres feil, men våre egne, er vi modige og sterke."
Underveis skriver prosjektdeltakerene ned hva de erkjenner og angrer på, og de svarte dagene avsluttet med fysisk å kvitte seg med det de har nedtegnet ved å brenne det. Etter dette kommer hvite dager, der de skal rette blikket mot det nye livet, med Jesu liv og lære som modell.
Forfatteren sier at det skal gå fra et "jeg" til et "vi".  Det starter med stillhet, deretter godhet, oppgjør og til slutt tilhørighet og mening.

En interessant bok om et interessant prosjekt. Det kunne og burde være skrevet mye mer om hva prosjektet går ut på, så dette blir bare en kort smakebit. Forfatteren oppsummerer med at det finnes ting i livet som er spikret, underlagt ubøyelige naturlover. Men valg og vilje finnes. Han viser da til den kjente bønna, som prest og filosof Reinhold Niebur formulerte:
" Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, vilje til å forandre det jeg kan, og klokskap til å se forskjellen." Og han finner en rest av et ekte og sant menneske i alle, også de som har gjort fryktelige ting.

Selv om jeg er ikke-troende, ser jeg stor verdi i slike forsøk på å få mennesker inn på de riktige sporene når de har gjort grusomme ting eller grov urett mot andre. Det handler om gi hjelp for å kunne komme tilbake til et "normalt" liv. Og veien fram til å finne egen innsikt er da viktig. Om det går via klostertilværelse eller på andre måter spiller liten rolle, bare resultatet blir bra.

Vårt Land Forlag
2015
285 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar