Det blir et spill om å få overtaket. Han har slått, gubbjævel, tenker hun. Hun har vært utro, sjuske og hore, tenker han. Dette skjedde for lenge siden, men det ligger og ulmer i bakhodet på begge. Og nå kommer det fram, sterkere enn på lenge.
Helen Uri klarer å få fram hvoran et langt samliv, som ikke bare har vært dårlig, har gjort de to avhengige av hvarandre. Makt og avmakt preger begge. De har begge et ykesaktivt liv bak seg, hun som høyskolelektor, han som lærer. En skulle tro at det å la seg sperre inne på grunn av hålke, var umulig for to oppegående mennesker. Det er ikke bare bare å bli gammel, og når fortidas gremmelser tar overhånd, fungerer ikke fornuften. Stahet fører til at de takker nei til naboens tilbud om hjelp, og sitter igjen uten annet enn teposer.
Det mangler ikke humor i boka, men først og fremst er det en tragedie over et langt ekteskap. Helene Uri skriver godt, og jeg må innrømme at jeg humret gjenkjennede til noe av det som skjedde mellom de to!
Gyldendal
2016
233 sider
Bokmål
Lesereksemplar fra forlaget
2016
233 sider
Bokmål
Lesereksemplar fra forlaget
Har denne på lur, så jeg scrollet ned for å se hva du syntes. Gleder meg til å ta fatt, men jeg har nettopp avsluttet Arv og miljø, en bok som føles som en tragedie sånn rett etter jeg har lest ferdig.
SvarSlettDenne romanen viser Helene Uri på sitt beste - ser du liker den godt også
SvarSlett