Vigdis Hjorth skriver om ting hun har opplevd eller har gode kunnskaper om. Hun henter stoffet fra virkeligheten, men skriver i romans form. Det har vært debatt rundt denne boka, om den er selvbiografisk eller fiksjon. For meg spiller det ingen rolle, jeg har lest boka som den sterke romanen den er. Handlingen i romanen er et gripende og følelsessterkt drama, der et kommende arveoppgjør står for døra. Bergljot, bokas jegperson, er eldst av fire søsken. Hun og broren Bård har ikke hatt mye å gjøre med familien på mange år. De to yngste, Astrid og Åsa, er nær knyttet til foreldrene. Arveoppgjøret handler først og fremst om to hytter på Hvaler, der alle barna tilbragte sommerferiene. Men foreldren har testamentert hyttene til de to yngste barna. Dette reagerer særlig Bård på.
Historien skifter mellom nåtid og fortid, og etter hvert kommer familiehemmeligheter fram i dagen. Ting som har skjedd i barndommen viser seg å være bakgrunnen for at familien ikke klarer å holde sammen, og sterke gnissninger, raseri og hat kommer til overflata.
Bergljots refleksjoner og tanker rundt arveoppgjøret og de tidlgere hendelsene er svært engasjerende og velformulert. Det som skjer mellom søsknene er så troverdig og godt beskrevet, at jeg som leser blir sterkt berørt. Her er det mange følelser, både smerte og fortvilelse. Traumene og ikke minst sviket i familien fører til at Bergljot må holde seg på avstand for å kunne overleve. Hun prøver å sette seg inn i søstrenes avhengighetsforhold til foreldrene.
" Når de menneskene dør som man bevisst eller ubevisst har ønsket å bli tatt imot av, oppdager man kanskje at de valgene man har tatt, små og store, for å bli tatt imot av disse, har bidratt til å skyve andre bort?"
Vigdis Hjorth har skrevet en svært god roman om et tema som har skapt vanskeligheter og splid i mange familier. Boka er bygd opp av korte og lengre kapitler, og små fragmenter på bare noen få linjer. Dette er svært effektfullt, og gir boka et høyt spenningsnivå. Hun blir bedre og bedre, og er en forfatter som står sterkt med begge beina på jorda, etter min mening.
Cappelen Damm
2016
343 sider
Forhåndseksemplar fra forlaget
Jeg er nesten ferdig med boka (umulig å legge fra seg!) og synes den er helt fantastisk. Hjorth har vært en av mine absolutte favoritter i flere år, og jeg synes denne er en av hennes aller beste. Det er meg revnende likegyldig om det er stoff hentet fra livet hennes eller ei - god lesning er det likefullt.
SvarSlettTakk for omtalen og tipset.
SvarSlettDenne må eg visst skaffe meg.
Ha ein fin haustdag.
Jeg er helt enig med deg i alt du skriver. Jeg synes hun er særdeles god på å beskrive de vanskelige følelsene og reaksjonene mellom familiemedlemmene i arveoppgjøret, hva som kan komme frem , og sviket slik hun, Bergljot, opplever det.
SvarSlettDet hun skriver om incestopplevelsen og Bergljots og familiens reaksjoner på den, er såpass allment kjent i fagkretser , at det trenger ikke være selvopplevd for å kunne skrives om på den måten Hjorth gjør. En god forfatter vil fint kunne gjøre nok research på dette emnet, og selv kunne sette seg inn det med god innlevelse og skrive litteratur om det, slik Hjorth gjør her.
Det er vel kanskje mer sannsynlig at hun bruker av egne erfaringer fra et arveoppgjør, så inngående som det er beskrevet, men det er uansett en roman. Slik veldig mange forfattere bruker av egenerfaring i sine romaner. Hva hadde vel blitt igjen av litteratur hvis de ikke hadde gjort det..
Just nettopp! Helt enig!
SvarSlettFlott omtale Åslaug, jeg lenker til deg. Ser at du er like begeistret som Anita, selv kjedet jeg meg pittelitt og syntes det ble for mye "sutring" og lite fremdrift. At hun skriver utrolig bra er det allikevel ingen tvil om :)
SvarSlettSkjønner hva du mener. Godt at vi har ulike meninger om bøkene.
Slett