Jeg har lest en liten roman av Klippenvåg før, "Ada", en poetisk og annerledes roman. Så derfor plukket jeg med meg denne fra biblioteket.
Novellene i "En enda større ensomhet" handler om mennesker i ulik alder og ulik livssituasjon.
Det handler om en søster som oppdager at hun vet lite om sin bror, da hun stiller opp for å passe gården hans ved noen dagers frvaær. Dette er den første novellen Alle hestene.
Her handler det om bryllupsdagsfeiring, med overraskende vending. En annen novelle handler om den gamle mannen som sitter alene i leiligheten, mimrer om gamle dager og har bare kontakt med hjemmetjenesten. Dette er gripende og trist . Trist er også novellen der broren kommer til institusjonen der søsteren er innlagt. Håpet om bedring som blir slukket. I "Fargen rosa", ser vi hele livsløpet til en jente/kvinne, ikke navngitt, der de rosa drømmene hennes ikke helt blir oppfylt, men hun konklderer med at livet ikke har vært seå verst likevel. Også en novelle som gir ettertanke.
Og til slutt i novellen "Skogen, tett og mørk" leser vi om om hvor vanskelig det kan være å komme tilbake til en normal hverdag etter et lengre fengselopphold.
Det er relasjoner mellom mennsker det handler om. Og om manglende relasjoner. De som er ensomme, fremmede for hverandre og livstrøtte. Mennesker som har gjort noe de angrer på, som lever med varige sår. Noveller om hverdagsmennesker som bærer på hemmeligheter.
Klippenvåg er flink til å gi menneskene liv, slik at leseren kjenner seg igjen i dem. De blir troverdige og ekte, uansett om de er sympatske eller ikke. Felles for alle novellene er at de griper tak i en. Jeg klarer ikke helt å slippe menneskene jeg har lest om. Det må være et kvalitetsstempel!
Cappelen Damm
2016
136 sider
Bokmål
Biblioteket
Det handler om en søster som oppdager at hun vet lite om sin bror, da hun stiller opp for å passe gården hans ved noen dagers frvaær. Dette er den første novellen Alle hestene.
Her handler det om bryllupsdagsfeiring, med overraskende vending. En annen novelle handler om den gamle mannen som sitter alene i leiligheten, mimrer om gamle dager og har bare kontakt med hjemmetjenesten. Dette er gripende og trist . Trist er også novellen der broren kommer til institusjonen der søsteren er innlagt. Håpet om bedring som blir slukket. I "Fargen rosa", ser vi hele livsløpet til en jente/kvinne, ikke navngitt, der de rosa drømmene hennes ikke helt blir oppfylt, men hun konklderer med at livet ikke har vært seå verst likevel. Også en novelle som gir ettertanke.
Og til slutt i novellen "Skogen, tett og mørk" leser vi om om hvor vanskelig det kan være å komme tilbake til en normal hverdag etter et lengre fengselopphold.
Det er relasjoner mellom mennsker det handler om. Og om manglende relasjoner. De som er ensomme, fremmede for hverandre og livstrøtte. Mennesker som har gjort noe de angrer på, som lever med varige sår. Noveller om hverdagsmennesker som bærer på hemmeligheter.
Klippenvåg er flink til å gi menneskene liv, slik at leseren kjenner seg igjen i dem. De blir troverdige og ekte, uansett om de er sympatske eller ikke. Felles for alle novellene er at de griper tak i en. Jeg klarer ikke helt å slippe menneskene jeg har lest om. Det må være et kvalitetsstempel!
Cappelen Damm
2016
136 sider
Bokmål
Biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar