Knut Hamsun: Sult. Bokhyllelesing 2016

I november skal vi lese en bok skrevet av en Nobelprisvinner. Jeg valgte da å plukke fram den første romanen jeg las av Hamsun, på realskolen for lenge siden, og "repetere" den. Jeg har akkurat lest boka om Anna Munch og Hamsun, "Hennes løgnaktige ytre", noe som var med på å sette Hamsuns personlighet mer på plass. Har også sett teateroppsettingen "Jeg kunne gråte blod", om Marie  og Knut Hamsun på hans siste dager, der Ellen Horn  og Ola B.Johannesen gjorde en fantastisk forestilling. 

Over til "Sult". Handlingen er lagt til Kristiania, der hovedpersonen sitter på en liten og kald hybel og skriver. Han har lite og ofte ingen penger, og etter hvert gnager sulten på kropp og sjel. Noen ganger fantaserer han om de merkeligste saker. I et møte med en kvinne, som han kaller Ylajali, fantaserer han et forhold, og tror at livet skal bli bedre. Men etter at han har fortalt henne om sin skjebne, forlater hun ham snart. Han vandrer videre med sin sjølmedlidenhet, med sine grublerier og fantasier. Sinnstemningene skifter raskt, og han er langt nede i stor fortvilelse, for i neste øyeblikk være full av lykke og stolthet. Han velger til slutt å gå ombord i et skip for å komme bort fra elendigheten. 

Det er nok mye egenopplevelse i denne romanen. Hamsun hadde allerede som ung bestemt seg for å bli forfatter, og tilbragte mye tid i hovedstaden for å komme innpå de som hadde makt til å hjelpe han. Levekårene var nok ikke de beste for han. Men han hadde store tanker om seg sjøl, og ga ikke opp målet om å bli en stor forfatter. I romanen ser vi en ung mann som strever med angst og er skeptisk overfor andre mennesker. Han mangler mat, men den gnagende sulten er også en søken etter å bli forstått, få suksess og status. Og å bli elsket av en kvinne. Dette er nok følelser Hamsun også kjenner på.

Å lese bøkene til Hamsun er en opplevelse, da han skriver svært godt og med stor innlevelse. "Markens grøde" og "Victoria" er to av mine favoritter.  Hamsun var et svært sammensatt menneske, kunne være både arrogant og sjølgod. Å kritisere andre kolleger kostet han ikke noe. Og i forhold til kvinner virket det ikke som om han var en særlig sympatisk person. Biografien om Hamsun, som Ingar Sletten Kolloen har skrevet, er vel verdt å lese. Her får vi et godt innblikk i den store forfatteren, men også mennesket Hamsun. 

Sult ble utgitt 1890.