Jeg har valgt denne boka av Amalie Skram i desember. Har lest den før, så dette ble en repetisjon. Ikke direkte en julebok, men med denne titelen ble den helt riktig. Bokens bakside kan fortelle følgende, skrevet av Merete Morken Andersen:
" Romanen henter sitt stoff fra broren Johan Ludvig Alvers dagbok. Med stor inderelighet støper forfatteren Ludvigs dagboksnotater om til en sørgesang over en død lillebror som aldri helt klarte å bli voksen mann, fordi hjertet ikke kunne bære på det kjærligheten - og mangel på kjærlighet - hadde å by ham."
Dette sier det meste om denne lille romanen. Arne Hoff, bokens hovedperson, er en følsom mann. Hans brors forlatte kjæreste Henney og Arne har korrespondert med hverandre mens de to var forlovet, men da broren stikker av, blir brevene tettere og mer romantiske.
"Hennes svarbrev hadde vært som en eneste lovsang av ydmykhet og takk-. Denne blide, fromme kvinne, hvilken lykke måtte det ikke være å få leve livet ved hennes side! Han som hadde det så ondt og trist og koldt."Men da Arne møter henne blir han skuffet over hennes ytre, men prøver å jage dette inntrykker bort.
"Han hadde jo alle hennes deilige brev." "Nei, han vilde ikke la seg støte av dette, at hun ikke var noen skjønnhet just, eller av, at hun ikke var moderne klædd."Som den usikre og skjøre type han er, lar han seg lokke inn en forlovelse, og angrer bittert på dette. Og da han senere faller for en gift kvinne, Alvilda, som sammen med sin mann tar han inn i hjemmet sitt som en sønn, blir det umulig å tenke på Henny og en framtid sammen med henne. Julaften en tid senere , etter å ha vandret ute i snø og drømt seg bort, kommer han hutrende hjem med smerter i bryst og lemmer. Det er ikke håp for han, og han dør av lungebetennelse.
En hjerteskjærende trist, men likevel nydelig historie. Amalie Skram skriver så vakkert, ærlig og ekte, at det er en fryd å lese henne.
Utgitt første gang 1900
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar