Jeg har med glede lest "Se meg, Medusa" og "Døden ved vann", så det er nesten pussig at denne har fått stå i fred i bokhylla til nå. Torkil Damhaug har alltid full kontroll. Her er ikke mye utenomsnakk, her er det rett på sak. Og dramatisk.
Det er fortsatt rettsmedisineren Jennifer og sønnen Sigurd Woods, som blir hovedpersonene. En person blir drept på sykehuset, og Jennifer, som ikke vet at dette blir en sak der hun også er involvert, blir tilkalla. Portøren Arash, en iransk flyktning og flere krigsskadde flyktninger fra Bosnia er innblandet. Handlingen veksler mellom Romerike, A-hus og Malmø. Mange brutale handlinger og en mørk undertone gjør boka svært ubehagelig, men likevel klarte jeg ikke å legge den fra meg. Personene i romanen må ta valg, vanskelige valg. Her ligger det mye psykologi, for følgene av feil valg er ikke enkle å håndtere. Leseren blir tatt med inn i personenes innerste tanker og følelser, noe som krever full konsentrasjon av leseren. En psykologisk thriller, noe utenon det vanlige, og derfor interessant. Slutten er slik at jeg ønsker å vite mer hvordan det går med flere av personene. For her er jeg like vis når det gjelder hva som skjedde til slutt. Mange løse tråder henger og vaier.
Jeg har faktisk ikke lest den boka Damhaug fikk Rivertonprisen for, "Ildmannen", men nå skal jeg låne den som julelesning.
2013
408 sider
Bokmål
Jeg liker Damhaugs krim veldig godt! Han er dyktig og skriver godt.
SvarSlettIldmannen er absolutt den som gjorde mest inntrykk på meg. Han siste En femte årstid er også knallgod.