Elin Åsbakk Lind har skrevet en vakker og underfundig roman inspirert av nordnorsk miljø og natur. Det handler om Mattias, som etter et samlivsbrudd rømmer ut til sin eldre "gammeltante" Maria, som bor på ei øy utenfor Bodø, Landegod. Han har ikke vært der siden han var liten, men helt spontant setter han seg på båten og drar. Han må vekk fra byen for å klarne tankene. Han blir godt tatt imot, og snart finner han tilbake til mye av det fine fra barndomstida, da han ofte tilbrakte somrene her ute. Da levde også onkel Johan, Marias mann. Han var ikke like nær som tanta Maria. Han forsto seg ikke på dette barnet som kom på besøk fra fastlandet i helger og ferier. Han var alvorlig, men hadde likevel noe rolig og vennlig over øynene, husker Mattias. Men han har tatt livet av seg, noe som har vært tungt for Maria. Det er noe uoppgjort mellom de to, noe som gjør at Maria ser han hver dag, han slipper ikke taket.
Etter hvert som historien går videre, blir det like mye Marias liv og tanker vi hører om. Mattias og Maria har begge opplevd tap, savn og forskjellen mellom det å være ensom og å være alene. Maria har opplevd kjærlighet sammen med Johan, som bar på en mørkhet og tunghet, men likevel var der for henne. Og hun har opplevd en annen kjærlighet, som var heftigere, brennende, men ikke kunne bli varig. Hun sier at hun har vært heldig, hun har opplevd en kjærlighet så sterk at hun måtte dra. Den andre så sterk at hun måtte bli.
Dette er en vakker historie om to liv, om et møte som fører til at hun åpner opp og bryter tausheten som har vært en byrde. For han åpner det seg en erkjennelse av hvem han vil bli. Det som har skjedd tidligere med tante Maria kommer fram gjennom stille forståelse mellom de to, den unge mannen og den aldrende kvinnen. Her ligger så mye fint. Likte boka veldig godt, en spennende liten historie som handler om mennesker og følelser, og om natur og hav. Totalt uten klisjeer, nøkternt og vart.
Quintano forlag
...og du skriver vakkert om denne. Denne var ukjent for meg, men takk for omtalen - det er kjekt å lese andres referat, for man får bare med seg en liten brøkdel av publiserte bøker selv.....
SvarSlett