Denne uka var jeg på biblioteket i Trondheim og hørte Kristin Sørsdal, oversetter av alle Ferrante-bøkene. Foredraget hadde tittelen" Om Ferrante, havet og grensa."
Mange hadde nok forventet mer om Elene Ferrante, men Sørsdal snakket i hovedsak om oversettelse av en ny bok av Alessandro Leogrande, Grensa, og om sin egen bok Mare. Begge kom ut i februar. Temaet havet og grensa var rettet mot flyktningestrømmen over havet mot Italia. Sørsdal hadde kommet nær inn på dette gjennom sine reiser til og fra Italia og andre europeiske land. Hun har krysset grenser både i språk og mellom land. Hennes møte med mennesker på flukt førte til boka Mare, som jeg akkurat har lest. Den handler om middelhavsstrendene som har blitt noe anna enn feriestrender for solhungrige nordmenn med Elena Ferrante-bøkene i bagasjen. Hun følte derfor behovert for å formidle noe om dette i boka Mare. (Jeg skriver omtale av den senere).
Samtidig trakk hun fram boka Leograndes bok, som handler om migrsajon mellom hav og murer. Med andre ord om de vanvittige måtene ulike land forvalter grensene sine på. Hun las litt fra begge bøkene. Svært interessant oh svært aktuelt.
Til slutt ble det anledning til å stille spørsmål om Ferrantes bøker. Den første boka tii Ferrante kommer ut på norsk i 2018. Den andre er kommet nettopp nå, "Svikne dagar". Napoli-serien er skrevet etter disse to. Svikne dagar er kanskje den beste av bøkene hennes! Viser til min omtale Om boka her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar