torsdag 5. april 2018
Lene Lauritsen Kjølner: I de beste sirkler (Krim)
Fra forlaget: Privatdetektiv Olivia Henriksen har fått i oppdrag å løse et helt spesielt mysterium: Hvem lager kornsirkler i åkeren til Erling og Vigdis Svingen? På sin nattlige spaning finner Olivia ikke bare en kornsirkel, men også en død mann. Olivias jobb er å etterforske kornsirkelen, men hun klarer selvsagt ikke å holde seg unna drapssaken. Mannen som ble drept, hadde mange fiender, så Olivia må spane blant lokalpolitikere, miljøvernere, fallskjermhoppere og UFO menigheten i sin jakt på morderen. En spennende krim der bloddrypp er erstattet med boblende Prosecco.
Da er privatdetektiv Olivia på farten igjen. Hun er for tida stand-in for venninnen som driver Havnehotellet, sammen med kokken Alfred. Hun er i tillegg leid inn av bonden Erling Svingen for å spane ved en åker, der det har dukket opp noen mystiske kornsirkler. Midt ute i åkeren, i sentrum for kornsirkelen, finner hun et lik, lagt i samme stilling som Leonardo da Vincis vitruiske mann. Olivias nysgjerrighet vekkes, og hun er raskt på sporet i en ny sak igjen. Kjæresten Torstein er bortreist for tida, så ingen kan stoppe henne. Men samarbeidet med førstebetjent Evert Karlsen fungerer godt, så arbeidsfordelingen er grei.
Denne gangen er det et mangfold av karakterer vi møter. Treklemmere, (finnes slike?),UFO-tilhengere, en nysgjerrig og sleip journalist og treningsfantaster. Gode parodier på de fleste, og som vanlig ispedd sarkastiske kommentarer og vittigheter. Denne sjangeren har forfatteren taket på.
Lene Lauritsen Kjølner er på mange måter den norske Agatha Christie, der mordgåtene oppklares ved finurlige etterforskningsmetoder, og morderen avsløres nærmest på siste side.
Men dessverre, må innrømme at jeg falt litt ut etter hvert. Klarte ikke å bli helt engasjert. Denne gangen ble det kanskje for mye av det gode. I alle fall likte jeg de tidligere bøkene til Lene mye bedre. Det gjelder også omslagsdesign, som har vært så flott på de første bøkene. Savner de fargerike forsidene!
juritzen
2018
317 sider i ikke korrekturlest leseeksemplar
Bokmål
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Høres ut som vi har hatt samme opplevelse av denne,morsom men det blir altfor mye og som deg klarte jeg ikke å bli så engasjert i selve handlingen. Er også enig med deg angående coveret, de andre har jo vært så fantastisk fine og jeg forstår ikke hvorfor de ville endre på dette. Jeg har lest og likt de andre bøkene hennes,med unntak av "Dakota rød" som var under pari.
SvarSlett