Forfatteren har skrevet en bok om voldtekstofrene. Det viser seg at i de fleste tilfellene der voldtekt skjer, kjenner den voldtekte voldtektsmannen. Boka tar i hovedsak for seg tre kjente saker: Hemsedalsaken, der Andrea Voll Voldum ble dopet og båret inn i en campingvogn av tre menn og voldtatt i timesvis. En sak der flere tenåringsjenter i en kommune på Østlandet blir voldtatt av kameratene sine og deretter truet til å holde kjeft, og sist, men ikke minst, den rystende historien om Marthe Stavrum. Hun var samboer med Norges-historiens mest notoriske voldtektsmann, og ble i løpet av det ni måneder lange forholdet daglig mishandlet, straffet og voldtatt.
“Alle er enige om at voldtekt er uakseptabelt. Om politikere, feminister, innvandring og miljøvern er meningene så mange. Folk står frem i avisen og sier at kvinners plass er i hjemmet, eller at alle muslimer må reise hjem. Men ingen står frem og sier at de er for voldtekt. Vi er alle mot voldtekt. Derfor er det vanskelig å forholde seg til at det er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Vi, som er så likestilte og siviliserte. Her hvor både mor og far jobber og tjener penger, betaler regninger og henter barna i barnehagen. Men så, en kveld, hever han plutselig stemmen, smeller neven i bordet, dytter kona si inn i veggen. Tenåringsgutten, som er oppdratt til likestilling, går på fest. Og selv om jenta er for full til å si “ja” eller “nei”, skal det skje noe. Det tas bilder med mobilen, og det er high fives med gutta.”
.Forfatteren har konsentret seg særlig om ungdomsmiljøene på Østlandet. Men ingenting tyder på at det ikke er de samme forhold over hele landet. Hver tiende norske kvinne har blitt voldtatt. I vårt land der vi liker å tenke at vi er likestilt og sivilisert. Jentene føler skam og blir tause. De tør ikke innrømme at de er ofre for voldtekt. Guttene slipper dermed unna. Vi må derfor informere både gutter og jenter om hva voldtekt gjør med en. Og at hva en voldtekt innebærer og også om straffenivået for voldtekt. Allerede i barnehagen må det snakkes om seksuelle grenser og voldtekt, og i skolen bør dette temaet være obligatorisk. Foreslår at denne boka til Monica Flatabø blir pensum.
Jeg siterer fra bloggen til Dreakarlsen, som sjøl er et offer: "Å være åpen om voldtekt er viktig, og det er utrolig viktig å også være åpen om de voldtektene som ikke er overfallvoldtekter. Vi må endre persepsjonen av hva som faktisk er voldtekt, og hvilke menn som voldtar. Det er viktig å få frem hvor skadelig det er, hvor mye det ødelegger, og hvor alvorlig det er. Jeg er så drittlei av at det skyldes på offeret, og jeg er drittlei av at ting bagatelliseres. For å få frem en endring i holdningsproblemet når det kommer til voldtekt, er vi nødt til å få frem alvorligheten i festvoldtekter/vennevoldtekter også – og ikke bare se for oss overfallsmenn i trange bakgater, vold og trusler."
Mange har skrevet bra om denne viktige boka, og konklusjonen er at den er informativ og lærerik. Her får vi belyst voldtektens vesen, hvordan offer og voldtektsmann forholder seg til hverandre og de psykologiske ettervirkningene som mange ofre lider med i lange tider. Vi leser om holdninger i samfunnet, myter og fordommer.
En brutal og tøff bok å lese, noe alle likevel bør gjøre.
Disse har lest boka og blogget om den: dreakarlsen, leseogreiselyst, bokvrimmel., sa-rart, beathe Og sikkert flere også.
Vigmostad Bjørke
2017
276 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Denne skal jeg lese, har fått den i hus og nå ser jeg fram til å lese den. Ha en fin dag
SvarSlett